Vårskitur 2009 - Store Smørstabbtind m fl (21.05.2009)

Flere bilder i denne turartikkelen er velvilligst utlånt/delt fra flere av turdeltakerne

Det var klart for vår 5. vårskitur på rad, og som i fjor tenkte vi å stasjonere oss på Sognefjellshytta. Ivar stilte som vanlig opp; nye deltagere i år var Vidar, Gunnstein og Harald, som jeg hadde vært på topptur med på midten av 1990-tallet; et hyggelig gjensyn. Værmeldingen for denne dagen var god, og vi la av gårde fra Krossbue med sikte på Store Smørstabbtind, senere topper nord for denne, hvor jeg hadde vært tidligere, men ikke på vinterbestigning. For de andre var det "first ascent". Et stykke oppover, rett før vi skulle passere vann nord for Store Smørstabbtind, kom tåken plutselig sigende, etter hvert temmelig tett. Dette var trasig, skulle en super dag "forsvinne i en grå sekk" sånn uten videre? Vi seg imidlertid videre oppover, og etter ca 1/2 time forsvant tåken nesten like raskt som den hadde kommet, akkurat idet vi steg opp forbi kanten nord for Store. Og hvilket syn! Store Smørstabbtinden materialiserte seg ut av tåken og så helt utrolig majestetisk ut herfra!

I begynnelsen hadde vi ski på et godt stykke opp nordflanken hvor det var relativt slakk helning, men satte fra oss skiene på et flatt parti rett før det bratteste stykket litt ovenfor midten. Vi så noen som hadde hatt ski litt lenger oppover, men vi valgte her å ta på stegjern opp det bratteste stykket. Snøen var god og det var en fornøyelse å bevege seg oppover her på rekke og rad og snart var vi oppe på det meget slakere siste stykket mot toppen.
Snart var vi oppe til denne en av de flotteste utsiktene i Jotunheimen, som har vært avbildet i så mange sammenhenger. Det var kun en svak bris oppe på toppen.
Vi gikk samme vei ned igjen til skiene, spente disse på og hadde et herlig nedrenn ned den brede og fine nedre del av nordryggen.
Så bar det videre mot nord; Ivar, Gunnstein og jeg stakk innom Storbreatinden, mens de andre gikk mer direkte mot Veslbreatinden hvor jeg tidligere hadde kjørt ned på ski mot Krossbu og visste at her var en fabelaktig nedkjøring på drøyt 800 høydemeter som vi hadde tenkt skulle være avslutning på dagen.
vel oppe på Veslbreatinden hadde vinden stilnet av, det var et fantastisk lys og et fabelaktig rundskue, særlig mot øst, sør og vest. Vi satt lenge på toppen her, hadde rett og slett ikke lyst til å kjøre ned igjen, så flott var det. Da vi omsider startet nedkjøringen ca kl 1730 var dette bare en ekstra bonus på en aldeles fantastisk dag i fjellet