Vårskitur 2009 - Ringstindane (23.05.2009)

Flere av turdeltakerne har velvilligst utlånt sine bilder til bruk i denne turartikkelen

Det var 3. dag av årets vårskitur, og været hadde blitt mye bedre enn meteorologenes forhånds(ad)varsler. I dag stod Ringstindane for tur, jeg ville ha noen "nye topper" jeg også. Riktignok var det en del skyer da vi startet fra Årdalsveien i begynnelsen av Ringsdalen, der vi måtte bære skiene et stykke. Snart kunne vi imidlertid ta på oss skiene, og vi delte oss på hver side av elven; Vidar, Gunnstein og Ivar holdt på høyre side og Harald og jeg på venstre side, tro hvem som klarte å gå på sammenhengende snø av oss. Det viste seg et stykke innover Ringsdalen at jeg var Harald og jeg som ble gående med skjegget i postkassen, og til mobbende tilrop fra de andre måtte vi pent ta av oss skiene da vi kom til en vidt snøbart område.

Inne i Ringsdalen svingte vi opp den vanlige veien til venstre. Harald var godt fornøyd etter de 2 foregående dagene på tur og snudde her, etter god innsats de 2 første dagene.
Etter hvert som vi steg oppover ble det stadig større sprekker i skydekket, og stadig lengre og bredere smil fra en sol som fikk temperaturen til å stige. I ura rett før vi steg ned på Ringsbreen tok vi en matbit, og her var temperaturen såpass behagelig at T-skjorter og undertrøyer kom av og bleke overkropper tok høyfjellssol. Videre oppover Ringsbreen i retning skaret mellom Austre og Midtre Ringstind var det en slags gryteeffekt og nesten ubehagelig varmt. Snart var vi over høyeste punkt og kunne gå i retning sørlige del av sørvest/vestflanken av Austre Ringstind, der vi traff flere som nettopp hadde kommet ned fra toppen. De kunne fortelle om gode snøforhold, og hadde gått uten stegjern. Vi gjorde det samme. Det var bratt oppover, særlig siste del og våt, myk snø. Et par steder var vi nede på hard snø/is med et par glipptak, ellers gikk det greit.

På toppen var det vindstille, og solen bare fortsatte å steke.Ned igjen tok vi det forsiktig i de bratte partiene, dvs ikke alle; noen var nede på "rekordtid".. Ivar hadde veldig lyst til å gå videre på Stølsmaradalstinden, men vi ble til slutt enige om å forsøke Midtre Ringstind, som ingen av oss hadde fra tidligere. Vi rundet nordstupet av denne, kikket litt engstelige på noen hengende skavler øverst oppe og kom så rundt i vestflanken, hvor vi tok en ny matbit. I venstre side av vestflanken var det spor oppover som vi valgte å følge. Vi, dvs Ivar, Gunnstein og jeg hadde skiene på oppover så langt det var mulig, deretter tok vi på stegjern. Vidar derimot, hadde veldig lyst på Store Ringstind, og gikk oppover dit. Bortsett fra et litt bratt parti like før topplatået, gikk det greit opp til Midtre Ringstinden.
Det hadde nå begynt å komme mere skyer, og vi stod lenge og ventet på at Storen skulle vise seg i all sin prakt, men det ble mere gjemselslek enn posering fra den siden. På motsatt side lå et skylag ned til ca 1800 meter på Store Ringstinden, og på vei ned igjen så vi stadig om vi kunne se Vidar komme ut av tåkeskyene, og plutselig kom han susende. Etter å ha kjørt ned den slakere nedre del av vestflanken av Midtre på ski, klarnet det noe opp igjen og vi gikk litt frem på venstre(sør) side av begynnelsen av bakken opp til Store Ringstind, hvorfra Store Austanbotntinden har en helt rå profil, og den står ikke noe tilbake Stølsmaradalstinden heller..
Nedkjøringen ble flott, stedvis hadde del blitt litt hardt. Ivar og jeg tok samme vei som vi hadde gått opp, mens skarpkjøreren Vidar kjørte bratt ned et rennesystem helt innerst inne i Ringsdalen. Fra toppen av Midtre Ringstinden ringte vi Harald som hadde ordnet det slik at vi fikk middag på Sognefjellshytta selv om vi var noe sene, og vi "guffet" av denne grunn litt på ut Ringsdalen. Vi kunne imidlertid ikke motstå trangen til å snu oss og få et siste bilde av disse nydelige og høyreiste tindene både på netthinne og minnekort. For en tur det hadde vært!