Septembertur 2010 - Semeltind (05.09.2010)

Bilder i turartikkelen er tatt av og generøst godkjent for publisering av flere av turdeltakerne

''Det var 3. dagen av vår høsttur til sentrale Jotunheimen, og vi hadde hatt vår andre natt i telt ved Langevatnet, med vedvarende stadig bedring i været. Søvnen hadde vært så som så, og de foregående dagene hadde vært slitsomme med svært mye stein og forræderiske snøforhold i høyden med 30 cm løs nysnø som dekket alle mulige ujevnheter, hull og løse steiner. Vidar ønsket å sove videre og nyte en presumptivt nydelig septemberdag ved Langevatnet, mens Jan Einar og jeg stod opp før solen i et par minusgrader med sikte på bestigning av Semeltind, vi kunne ikke la denne bli stående som alene ubesteget i dette området. Vel inne i Urdadalen før denne svinger nordover ved vannene svingte vi oppover mot nordryggen og fonna som ligger her, vi hadde allerede krysset over den dagen før på vei mot Søre Hellstugutinden og Hinnotefjellet.

Snøforholdene var fine og det gnistret i tusenvis av krystaller i det fine motsollyset oppover brefonna. Vi valgte å ha stegjern på oss for ikke å få noen overraskelser med hard glatt snø under nysnøen.
Forbi snøfonna videre oppover siste delen av nordryggen møtte vi samme forhold som de 2 foregående dagene, ur dekket med stadig dypere løs nysnø, og vi møtte trå veldig forsiktig for bokstavelig talt ikke "gå i noen feller". Etter drøy stigning var vi oppe, toppen kom nokså raskt på etter at det flatet ut, og rett nord for toppen lå bivuakkplassen vi hadde lest om.
Utsikten var fremragende, noe den skarpe høstluften bidro ekstra til. Vi hadde uhindret utsikt ned mot teltplassen vår, uten sikkert å se teltet; mon tro om Vidar likevel hadde gått seg en tur?

I øst så vi rett bort på gårsdagens siste topp Hinnotefjellet og vi så rett ned i det grønne vannet rett øst for øststupet. Nedover gikk det forsiktig i ura øverst, men med anseelig fartsøkning ned brefonna og om ikke lenge var vi nede i Urdadalen. Her hadde nå sommeren kommet tilbake på snarvisitt, og det ble to etter hvert relativt lettkledde godt fornøyde toppvandrere som snart kunne lokalisere teltplassen der Vidar generøst nok allerede hadde pakket telt og alt var klart for trasking med tunge sekker tilbake til Leirvassbu og retur til Bergen etter en noe slitsom men opplevelsesrik og gnistende flott langhelg.