Skardstind via sørvestflanken (11.08.2012)

Jeg var rimelig abstinent og sugen på topptur etter at de 2 første ukene av sommerferien hadde gått med til beising av hytta i Vang og utfordrende muring av utvendig natursteinspipe. Fruen hadde akkurat reist til varmere strøk med venninne, men jeg hadde ikke latt meg friste av 35C og vedvarende uvirksom svetting; norske fjell lokket adskillig mer. Yr lovet endelig et par dager med høytrykksvær, og jeg ringte Bjarte som straks svingte seg rundt for å være med på tur, med Skardstind som mål. Jeg ankom Leirvassbu til middag, Bjarte kom etter midnatt. Neste dag opprant som lovet, og vi startet ved Geitsetra etter frokost på Leirvassbu og gikk oppover mot Raudhamran. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt ekstra taubrems, normalveien med klatring ble dermed straks mer uaktuell. Men jeg hadde lest i 2000-meterboka til Mortenh at sørflanken hadde mulige adkomstruter, og vi la derfor kursen innover dalen i retning brefronten til N Illåbreen. Mye fin og variert flora her visste jeg fra tidligere tur, og "mot normalt" var det jeg som måtte skynde på Bjarte da han flere ganger "falt i staver" over stadige små fargerike skjønnhetsåpenbaringer på vei innover dalen på den stedvis bratte nordsiden av Illåe.

Ca. ved brefronten så vi et snøfelt et stykke opp i den lange og bratte sørflanken av Skardstinden som strakte seg nesten til topps, og vi bestemte oss for å følge dette. I begynnelsen en del våte sva og skrenter, men ikke spesielt bratt her. Snart var vi i gang opp snøfeltet, og tok på stegjern med det samme da vi så at brattheten tiltok mer og mer lenger oppover. Snøen var våt og myk å gå i. Etter en stund kom vi til et parti hvor snøen hadde smeltet bort med bratte overrislede sva og småhyller hvor snøen var og en bekk til høyre, men det gikk noenlunde greit å klyve opp her, et evt fall ville mest sannsynlig endt i den myke snøbakken på undersiden. Videre oppover samme renne var det snø igjen, med ytterligere tiltagende bratthet, men vi følte vi hadde god kontroll hele veien. Snart var vi oppe under de beskrevne klyve/klatrehamrene på sørvestryggen, og her svingte vi litt øst(høyre) Her traff vi også 2 stykker som hadde vært å Storjuvtind samme morgen(!) og nå hadde traversert vestenfor Nåle og klyvende i grov ur møtte oss. Vi hadde for lengst passer 2000 meter, men det er rart med disse ekstra hundremetrene på stortoppene, de skal forseres de også! .

Om ikke lenge var vi på toppen og kunne nyte et fantastisk rundskue i alle retninger.Men, vi hadde fortsatt krefter i bena og ville ned og prøve på Nåle. Uten sekker gikk det ikke lang tid før vi var over skaret mot Nåle og kunne se Nåle med klyvepassasjen. Dette så jo greit ut! Omtrent her traff vi en sprek familie hvor yngstemann var 12 år eller der omkring, flott gjeng!

Og Nåle var virkelig enklere enn antatt(som også mange før oss har registrert og skrevet om), lite luftig klyving opp renne/hylle til ve(se bildet) og snart var vi på toppen. Etter diverse bilder tilbake mot toppen av Skardstinden hvor vi hadde sekkene.

Nå bar det nedover igjen i den etter hvert meget myke snøen, men måtte passe på så vi ikke tok overbalanse, så isøkser var gode å ha. Greit nedover, men kløften/svapartiet hvor vi hadde kløvet opp så skumlere ut på vei ned enn opp. Bjarte tok etter litt prøving og feiling i mot mitt tilbud om å rappellere ned akkurat forbi dette punktet. Hadde heldigvis nok slynger til å lage rappellfeste rundt en flere meter stor flat stein.

Etter dette var det raskt å komme seg ned til brefronten på N Illåbreen, ettersom vi med slakere gradient i nedre del av snøfeltet kunne småløpe i snøen. Det viste seg at flere av dem vi traff oppe på fjellet hadde gått ned hvor vi hadde gått opp, etter tips fra oss, noe nå tallrike spor i snøfeltet klart viste. Etter ytterligere botanisering var vi omsider nede ved bilen etter knapt 11 timer på tur, med deilig middag på Leirvassbu i sikte

Vi opplevde sørflanken som et meget brukbart alternativ for å komme opp på denne kremtoppen, særlig denne sommeren hvor det selv ute i august fortsatt lå mye snø i sørhellingene med flere nesten sammenhengende snøfelt i store deler av sørflanken. Isøkser og stegjern var gode å ha med.