Solotur til Store og Midtre Urdadalstinden (15.08.2012)

Etter 3 dager på Leirvassbu sammen med Bjarte, med bestigning av Skardstinden som høydepunkt i mer enn en forstand måte jeg tilbake til hytten og beise torvstokker på nyehytta fordi torvtaket skulle legges, 2 uker før tiden. Så på Yr at meldingene var gode for påfølgende dag, og etter forgjeves å ha forsøk å få noen med meg, kjørte jeg tidlig neste morgen over Valdresflye med Spiterstulen i sikte, som så mange ganger før. Store og Midtre Urdadalstind var dagens mål. Etter å ha fått meg rom for natten begynte jeg å gå oppover Visdalen, og vant raskt kilometer på tørre fine stier. Rett forbi stidelet til Hellstugubreen så jeg at det hadde gått et stort stein -og jordskred i vestflanken av ryggen opp mot Hellstuguhøe, trolig ikke for veldig lenge siden. Snart tok jeg av mot Urdadalen og krysset over mot vestsiden av elven, og så bar det oppover nordøstryggen mot Store Urdadalstind, først på venstre side, etter hvert opp på selve ryggen.

Et godt stykke opp et flatere parti hvor eggen var relativt smal og luftig. Forbi her et parti med grove blokker og litt uryddig, enkel klyving.

Snart var jeg opp på den flate toppryggen og fikk øye på den store varden. Flott utsikt mot Galdhøpiggmassivet, Visdalen og Spiterstulen, og tinder og daler både øst og vest for ryggen.
Slo av en prat med 2 spreke jenter før jeg gikk videre nedover mot sør. Omtrent på det laveste punktet på eggen en litt luftig hammer som måtte klyves ned.
Holdt videre for det meste i vestflanken i vedvarende ur. I øststupet rett nordøst for den rødbrune sekundærtoppen på ryggen en artig steinfigur som kunne minne litt om en slank utgave av steinfigurene på Påskeøya, forøvrig overlatt til kreativ fantasi.
Nærmet meg nå Midtre Urdadalstinden, og greit opp på denne. Fint utsyn bl.a. til Semelholstinden og Visbreen i vest hvor Ivar, Gunnstein og jeg 11 måneder tidligere hadde hatt spennende kryssinger av store bresprekker på vei til Semelholstinden.
Kikket litt på veien videre mot de sørlige sekundærtoppene på Urdadalsryggen, det så luftig og tildels eksponert ut, og jeg var ikke veldig lei meg for at jeg nedprioriterte topper med primærfaktor under 30 meter og følgelig ikke skulle videre den veien; særlig alene. Snudde derimot her og skråtraverserte nedover ura i vestflanken i retning vannet i Semelholet.
Været holdt seg nydelig hele dagen og det var bare en nytelse å rusle nedover Visdalen på vei mot en bedre 3-retters på Spiterstulen