Spiterstulen-Galdhøpiggen; folkehelseprojekt på HØYT plan (24.08.2013)

Bente, som et par år hadde hatt stilling som folkehelsekoordinator i kommunen, hadde en stund gått med en brilliant ide; få "hvermansen" i trening frem mot et distinkt mål et stykke framme; nemlig å komme i så god form at man klarte å bestige Galdhøpiggen fra Spiterstulen. Folkehelsegevinsten skulle være selve treningen i det vel halve året fra man meldte seg på turen, og selve turen skulle være selve "OL-finalen". Jeg fikk være med som "guide" da jeg hadde vært noen ganger på 2K-topper inkl Galdhøpiggen tidligere. Heldigvis sa også Ivar(ilyslo) ja til å bli med som guide, og flere andre "turkompiser" ble også med på turen. Flere fjellkyndige som ledere var en definitiv fordel særlig i fall dårlig vær, og evt. behov for følge for personer eller grupper som av forskjellige grunner ville måtte se seg tvunget til å snu før toppen, med behov for følge tilbake. Selve turen ble et samarbeid mellom Øygarden kommune og treningssenteret Peak Fitness(forutseende navn; forresten..) drevet av Thomas, som i det siste hadde vist en gryende interesse for toppturer, og vært med "oss gjengen" på et par turer til Jotunheimen i forkant. Det ble avholdt infomøter på senvinteren med beskrivelse av rute og hva som skulle til av trening, og det ble arrangert felles treningsturer på lokale fjell utover våren. Brorparten av treningen skulle imidlertid den enkelte deltaker stå for selv.
Gruppen som etterhvert ble påmeldt var temmelig uensartet både i forhold til alderssammensetning og fysisk form; felles var at de aller fleste hadde lite eller ingen erfaring med å gå i høyfjellet fra tidligere. Knappe 3 uker før turen skulle gå av stabelen var guide(forfatter..) en smule uforsiktig og fikk en stor stein over venstre stortå under en tur på Austre Memurutind, med åpent stortåbrudd som resultat. Grunnlaget var dermed lagt for det som skulle vise seg å bli en avgjørende suksessfaktor toppdagen, langsomt tempo i tet...Fram mot avreisedatoen var selvsagt været det store spenningsmomentet, og gleden var stor da bussen med 55 forventningsfulle turdeltagere dro fra Havgapet om morgenen 23.08.; meteorologene lovet sol, sol, sol...

Turdagen opprant med lovet vær, og vi samlet troppene for avmarsj kl 0845 rett øst for brua over Visa. Taktikken var at jeg skulle gå foran og bremse ned tempoet, med pause 5 minutter hver halvtime, med streng overholdelse. Med "hot potatoe" i min venstre fjellstøvel var det med tempoet ikke vanskelig å overholde..Noen hadde "tatt seg vann over hodet" bokstavelig talt og lesset oppi sekker som var større(om ikke tyngre) enn dem selv,og her måtte vekt raskt fordeles blant villige hjelpere..

Oppover bar det i jevnt sig, noen sprekinger forsøkte hele tiden å presse opp tempoet, men det ble holdt streng kustus helt opp til 1900-flaten rett før bratten opp til Svellnose; vi tenkte at får vi gruppa samlet opp hit, klarer de fleste(?) resten. Fra 1900 delte vi oss opp, de sprekeste fikk gå foran med Ivar(ilyslo) og hovedgruppa gikk bak. Noen begynte å slite skikkelig i brattene opp mot Svellnose, heldigvis var flere av "gutta boys" sporty og holdt sammen med baktroppen hele veien opp; takk for super hjelp Vidar, Geir, Thomas, Gunnstein & co! Takk også til Ivar for trygg guiding av "elitegruppa".

Etter mange timer var endelig baktroppen oppe, de første hadde ventet flere timer på toppen for felles toppbilde, men temperaturen var fin og man led ingen nød denne flotte dagen. Det var et stort øyeblikk å forevige samtlige 55 på Norges høyeste, alle hadde kommet seg opp, inklusive 2 oldemødre. To i gruppa kunne i tillegg forkynne at de hadde fødselsdag denne dagen, og bursdagssangen ble istemt; skal ikke forundre meg om det var første gang denne sangen ble istemt av et SÅ stort "blandakor" på selveste Piggen...

På nedturen la guide seg sammen med en ellers sterk baktropp seg sammen med "etternølerne", bl.a. flere som slet med både astmatisk pust og etterhvert temmelig møre ben. Med oppmuntrende kommentarer gikk det gradvis nedover, og etter 12 timer på tur kunne vi til ovasjoner trå inn i middagssalen på Spiterstulen med baktroppen; alle hadde kommet seg ned uten uhell av noe slag!
Det var en med rette stolt gjeng som kunne se tilbake på bestigning av Nord-Europas høyeste fjell der 100% av gruppa hadde overvunnet seg selv og 2469 moh, og flere forhåpentligvis hadde startet en livslang "karriere" som tindebestigere. Men først og fremst hadde dette være et folkehelseprosjekt fra ende til annen!