Vårskitur 2014 - Vestre Memurutinder (26.04.2014)

Bilder er tatt av og velvilligst godkjent for bruk i turartikkelen av flere turdeltakere

Nok en nydelig dag opprant etter vår lett euforiserende tur til Veobreahesten i går. Som som mange ganger tidligere hadde vi tenkt oss opp "den uendelige Hellstugubreen"(det føles i hvert fall slik med tunge nedoverski med feller, lang tur i bena fra dagen før, og, for noens vedkommende; "alderens tyngde"..) Trond hadde kommet opp til Spiterstulen og 4 hadde blitt til 5. Ivar, Trond og jeg hadde tenkt oss opp til Memurutinder V4 og V5, mens Thomas og Vidar kanskje syntes disse var for "spesielt interesserte" og heller ville prøve seg på den udiskutabelt mere majestetiske Store Hellstugutinden. Og vi husket rett, Hellstugubreen var både lang og seig. Til alt overmål ble vi grundig distansert av 2 unge damer som lett pratende for forbi oss oppover. Thomas forsøkte å holde følge, og klarte det bra, men kjente vel etterhvert på lojaliteten overfor oss kara med klart lavere gir, og slapp seg snart tilbake. Nær toppen av breen skilte vi lag og vi 3 svingte mot sørøst opp vestflanken av V4. Trond hadde en ekstra tung dag, og bestemte seg for å nyte solen fra en steinblokk i sørvesthellingen under V4, mens Ivar og jeg fortsatte, etter hvert bratt, oppover til vi omsider kom opp på skulderen sør for V4. Herfra kunne vi faktisk se Thomas og Vidar rett under bandet mellom Store og Nestsøre Hellstugutinden. Vi tok nå av oss feller, og hadde noen fine "signaturer" ned på Austre Memurubreen nordvest for V5.

I flanken her satte vi av oss skiene, tok på stegjern og trasket opp på V5.

Vi hadde egentlig tenkt at det skulle bli med denne og V4 i dag, men da vi stod på toppen og kikket ned på V6 slo det oss at det jo slett ikke var langt ned!

Vi bestemte oss for å følge nordøstryggen av V5 helt til det var greit å gå ned i sørøstflanken av denne, svingte av og traverserte først sørvestover, siden sørover og så sørøstover under den relativt bratte østflanken av V5, i relativt god snø. Snart flatet det ut og vi kunne følge den ganske brede vestryggen ut mot toppunktet til V6.
Vi hadde lest om bratt og luftig rygg mellom V6 og V5, men behendig unngått denne ved vår uproblematiske omgåelse. Fjellsiden over oss i østflanken av V5 er temmelig bratt, og under andre snøforhold enn dagens rådende, må eventuell skredfare vurderes nøye

Etter diverse billedtakning, bl.a. ned øststupet av V6 bar det oppover igjen, og snart var vi oppe og kunne spenne på oss skiene igjen, og hadde brukt mindre enn 1 time tur/retur V6. Været var nydelig, og sola varmet skikkelig. Kanskje var vi lettere dehydrerte, men uansett gikk det tungt og trått opp til skulderen syd for V4. Her satte vi igjen fra oss skiene, og gikk de siste meterne opp til V4. Fra toppen forsøkte vi å rope ned til Trond, men det var vel i overkant optimistisk å forvente respons..

Etter dagens 3. memururutind så vi fram til belønningen, nesten 1100 herlige meter med nedkjøring; noe skal man jo ha igjen for å dra tunge planker så høyt til fjells!! Og nedkjøringen ble helt super, med slush hvor solen fortsatt skinte, mens det var litt mere utfordrende føre i skyggepartier ned Hellstugubreen. Til middagen(!) traff vi Vidar og Thomas, som måtte finne seg i litt småmobbing; hvorfor; tier denne turrapporten om...