Vennisfjellet (28.06.2013)

Vennisfjellet har dominert synsfeltet siden vi fikk hytte i Valdres 10 år tidligere, men bortsett fra 2 turer til Mjellknapp, som er en bitopp på det massivet av et fjell som Vennisfjellet utgjør, hadde det av en eller annen grunn ikke blitt noen besøk til hovedtoppen på 1776. På vinterstid hadde fjellet, i alle fall fra "vår" "angrepsside" vært vurdert som rasfarlig, og det siste, kanskje DE par siste årene hadde veien opp til Sanddalen vært stengt på grunn av flomskade. I dag ville vi imidlertid gjøre et seriøst forsøk, det halvfine(og knapt nok så) været innbød ikke til turer til de høyeste toppene. Vi kjørte oppover den svingete men helt OK grusveien til Sandalsstøylen og parkerte her. Kuene som hadde blitt ført til seters, var dog rimelig nærgående, og vi var litt bange for om de ville "ri seg ut" på bilen mens vi var oppe på fjellet; en ubegrunnet frykt skulle det vise seg. Fra Sandalsstøylen i ikke altfor bratt stigning nordøstover til det flatet ut og vi deretter kunne svinge sørøst og deretter sør i retning toppen. Flere store snøfelter måtte forseres, men vi merket oss disse på returen, slike er "gull verdt" som "snarveier" på nedturen. Etter hvert kom vi opp i en ensformig steinørken, ur på ur i kilometervis; nesten så det gikk toppene i Jotunheimen "en høy gang". Sikten var bra, men skydekket truet med å komme lavere, men klart greit å navigere visuelt uten GPS. Sistnevnte hjelpemiddel ville nok ha hjulpet oss til å unngå å bomme på retningen til toppvarden om vi hadde hatt en, men veldig stor omvei ble det ikke.

Vi skjønte at utsikten potensielt var formidabel, men lave skyer gjorde at superlativene i så måte ikke satt spesielt løst i dag. Det var kaldt og blåste litt surt på toppen, og vi ventet ikke lenge med å snu nesen mot nord og snart småløp vi ned snøfeltene vi møysommelig hadde tråkket oss opp.
Nedover mot Sandalsstøylen bedret været seg noe, i alle fall spaknet vinden, og vi kunne nyte medbrakte godsaker på en stein med flott utsikt over Sanddalen.
Vel tilbake på hytta ble vi så heldige å bivåne et eiendommelig "lysshow" forårsaket av oppsprekking i skydekket og en lav kveldssol i nordvest; spesielt og vakkert!