Rankonøse (14.08.2014)

Vi var tilbake etter 4 fantastiske dager i Nord-Norge med Møysalen som det desidere høydepunktet. Rankonøse hadde vi sett fra stua i hytta vår i et par år nå, og hadde vel hatt et par forsøk på bestigning, men knapt nok halvhjertete sådanne. Fruen ville slappe av i dag, mens jeg som mange ganger ganger tidligere ikke hadde den samme roen i sittemusklene. Det var halvfint vær, med "spredte regnbyger i omegn". Jeg kjørte opp Smådalsvegen og parkerte rett ved Nukestølen i Smådalen. Gikk ned i til dels tett kratt og krysset Smådøla tørrskodd(så vidt det var). Hadde lest at Smådalen har en østlig forekomst av søterot, og var på utkikk etter denne, men uten å finne noen eksemplarer. Dog pene eksemplarer av andre vakre arter fortsatt i blomst i midten av august.

Ruslet oppover det spesielle postglasiale landskapet som hadde vært med å gi Smådalen naturreservatstatus, med dødisgroper og eskere, med sikte på Trongebytte. Nærmere dette gjelet ble det brattere. Holdt på høyre(nord) siden av bekken oppover, med relativt bratt og uryddig atkomst, med klyving av flere terskler og terrasser. Etter at øverste terskelen var passert, ble det slakkere, men til gjengjeld mere stein og ur. I toppen av dalføret over/sørvest for Trongebytte svingte jeg østover og bratt opp på (nord)vestryggen av Rankonøse, som var en eneste stor sammenhengende steinørken. Omsider kunne jeg se toppvarden, hvor nødvendige kalorier ble inntatt.

Gikk deretter videre sørøstover mot Klanten; med sin karakteristiske brattskrent mot øst. Flott utsikt mot Helin, Gilafjellet og nedover mot hytta, og mot sør ned i Hestebøtten og inn i den bratte nordflanken til Ranastønge.

Tilbake sammen veien, tok en snarvei ned et bratt snøfelt litt lenger mot øst en der jeg hadde gått opp øverst i Trongebytte. Holdt nedover på sørsiden av bekken, hvor det var et par varder, men også her ble det meget bratt med flere skrenter, så det ble litt søking frem og tilbake, men egentlig greit å finne farbar vei ned det bratte midtpartiet av Trongebytte. Lenger nede helt tydelig at det nokså nylig hadde gått et større steinskred oppe fra nordvestenden av Rankonøse. Vel nede i Smådalen igjen ble det mere molter og blåbær enn søterot, som jeg får lete frem en annen gang.