Romjulstur til Smådalsfjellet (27.12.2014)

Må noe beskjemmet medgi at jeg ennå ikke hadde vært på Smådalsfjellet, mens høyere topper rundt omkring har vært besøkt opptil flere ganger. Gjorde et halvhjertet forsøkt 1. juledag, men innså da jeg hadde kommet til Helin at jeg hadde startet for sent og ville ha fått mørket på meg på returen.
I dag startet jeg LITT tidligere. Gikk fra vinterparkeringen på Helinvegen ca kl 1100, fine spor oppover Helinvegen, og ned til Helin. Opp Smådalsvegen var det jamt slutt med skispor, bare mine nedsnødde et lite stykke oppover fra 1. juledag. Litt lenger opp kom det dog inn 2 trugespor som hjalp litt på den verste brøytingen. Vel oppe der veien flater ut i nordkant av Smådalsfjellet satte jeg langrennskiene fra meg, regnet med at det neppe var føre for langrennsski videre oppover, og tok på meg truger. Etter hvert som jeg steg oppover nordryggen kunne jeg konstatere at dette var et gunstig valg, det var helt tydelig at her nylig hadde blåst svært kraftig fra nordvest, med harde skarepartier avløst av fonner og småskavler. Da jeg kom lenger opp og passerte Nordvest for Smådalsfjellet i østsiden, kunne jeg se at vestflanken og toppen av Smådalsfjellet stedvis var nærmest bar, til glede for tamreinen, som tydelig hadde vært oppe og beitet helt nylig. Jeg hadde kledd med for 12 kuldegrader ved avgang, men her oppe må det ha vært mildere, og dunjakken måtte etter hvert av og ned i sekken, ellers hadde det blitt et aldri så lite væskeunderskudd etter hvert. Været var halvskyet med ganske god sikt da jeg kom over tåkebankene som lå mellom ca 800 og 1000 meter. I øst "svevde" Rundemellen og Skaget over tåkelaget.

Etter forsøk på toppbilder, som ble ganske amputert med mange blå og et kuldesensitivt mobilbatteri, gikk jeg tilbake, men liten sving innom Nordvest for Smådalsfjellet, hvis toppunkt tilfeldigvis er forsynt med en stor steinblokk. Nedover Smådalsveien på langrennski i løssnø avbrutt av skarepartier var det relativt høy "pinglefaktor", men kom til slutt greit ned til Helin. På vei ned Helinvegen traff jeg de 2 som hadde laget trugesporene foran meg; de var utlendinger som hadde forsøkt på Grindafjell, men hadde måttet snu pga en ødelagt truge. Fint rødskjær over Vennisfjellet like før start nedrenn Helinvegen. Vel nede ved bilen var det faktisk 13 kuldegrader, men det kjentes ikke så kaldt ut. Hadde brukt nærmere 4 1/2time opp og ned.