Cape Point - Afrikas sørvestligste 100 pf topp (09.02.2015)

Etter LAAANG flytur via-via og hjertet-i-halsen venstre-kjøring fra Cape Town Int Airport ankom vi idylliske Simons Town et stykke sør på Cape Peninsula mot False Bay på ettermiddagen 9 februar. Bena lengtet etter bevegelse etter lange timer og lite søvn i trange flyseter og vi trosset søvnbehovet og kjørte den drøye halvtimen ut til Kapp det Gode Håp. Vi måtte betale for å komme inn i nasjonalparken som er anlagt i den typiske fynbos-vegetasjonen på den sørligste halvdelen av Kapp-halvøya og som ender i 2 nes, det sydligste av disse Kapp det Gode Håp og et par buesekunder lenger nord(øst) Cape Point med sin topp, hvor det i sin tid ble bygget et fyrtårn. Dette var imidlertid lagt for langt inne på odden, og førte flere skip på grunn i dette urolige farvannet. Det ble derfor bygget et nyere fyr som ligger lavere og lenger ute på odden som utgjør forlengelsen på Cape Point.

Cape Point og Cape of Good Hope er populære mål for turister og vi var langt fra alene. Det går en bred fin gangvei opp til det gamle fyret som utgjør toppen som altså er den sørvestligste 100 pf toppen på det Afrikanske Kontinent. For sikkerhets skyld går det også et "tog" opp til toppen(Visstnok kalt "The Flying Dutchman"; farvannet her skulle angivelig være et av de sikreste stedene å se dette ominøse spøkelsesskipet)
Turen opp til toppen kan ikke hevdes å være blant våre tyngste fjellturer, men utsikten var det ingenting å utsette på. I retning sørvest så vi Kapp det Gode håp, med en fristende strand i forkant og mot nord så vi oppover Kapp-halvøya. I øst og nordøst False Bay, med en av verdens største konsentrasjoner av hvithai..

Etter besøket på toppen ble vi fristet til å følge den fint anlagte stien i fynbos-terrenget et par km sørvestover mot selve Kapp det Gode Håp og å gå ned på den nydelige hvite stranden med flotte brenninger som brøt mot land. På vei tilbake fikk vi plutselig øye på et strutsepar med 5-6 "kyllinger". Illevarslende "brusing med fjærene" talte sitt tydelige språk; "hold dere på avstand". Etter et par km kjøring traff vi på dette områdets skumleste "rovdyr"; bavianer. Det stod mange steder fareskilt som advarte mot bavianene, og særlig mot å gi dem mat.
Et par dager senere hadde vi en ny tur, denne gangen via kjørevei til selve Kapp det Gode Håp. Et lite stykke oppe i klippene, bare et titalls meter fra stupet ytterst på Kapp, holdt forfatteren på å tråkke på en slange; etter utseendet å dømme helt ufarlig, men mer enn nok til å gi skikkelig adrenalinrush...

image:Uncas_20150223_54eb89842d0d9.jpg
image:Uncas_20150223_54eb894f5620b.jpg
image:Uncas_20150223_54eb891ea7c52.jpg