Table Mountain/Maclear's Beacon via Platteklip Gorge (11.02.2015)

Bestigning av Table Mountain/Taffelberg hadde høy prioritet på vår sommerlige vinterferie til Sør-Afrika. Vi var stasjonert i Simon's Town, nåværende sørafrikansk og forhenværende britisk marinebase, ca 1 times kjøretur fra Cape Town. I ukjent land med venstrekjøring var GPS helt uunnværlig, og den ledet oss ad diverse krokveier til sadelen mellom Lion's Head og Table Mountain, hvorfra Table Mountain Road svinger seg oppover i fjellsiden mot Lower Cableway Station. Vi var litt ubestemte i forhold til hvilken rute vi skulle velge, men etter en prat med en parkeringsvakt(som fantes "alle steder" og lønnes av "drinks" fra velvillige bilister) fortalte han at Platteklip Gorge var den mest direkte ruten til topps, dog ganske bratt. Vi kjørte litt forbi(nord) for stasjonen og parkerte i nærheten av skilt som ganske riktig forkynte at her var starten på PlatteKlip Gorge Trail, 1-2 km forbi nedre stasjon. Vi var i feriemodus og hadde riktig kost oss med frokosten, og var ikke i gang før ca. kl 1200.

Solen, med sin uvante gang, med oppgang i sørøst, middagshøyde i nord og nedgang i sørvest, stod nå i nord ikke langt fra senit, og den bratte kløften lå midt i solsteiken. Dårlig planlegging akkurat det med starttidspunktet, med andre ord. Vi startet på 330 m.o.h., og bare noen få hundre høydemeter lenger oppe merket vi både varmen og væsketapet allerede, og hver sin liter med vann måtte ned, på høykant. Stien var godt vedlikeholdt, med mange steder trappetrinn av stein, og ellers bindingsverk i metallnetting som antierosjonstiltak. Stien gikk i tallrike slyng oppover, og kunne flere steder gi assosiasjoner til Stolzekleiven i en større vestnorsk by.
Vi hadde muligheten for slanger i bakhodet, men ruten var godt trafikkert, med folk som både kom nedover og gikk oppover hele tiden, og stien var relativt oversiktlig, slik at skrekken for farlige krypdyr ikke ble veldig fremtredende på denne turen. Kløften smalnet av med loddrette fjellvegger stadig nærmere innpå jo lenger oppover vi kom, og brattheten tiltok, men alle slyngene stien var lagt i gjorde stigningen godt overkommelig. Etter drøyt 700 høydemeter jevnt oppover, flatet kløften brått ut i et skar, hvor flere stier møttes, både fra nordvest, hvor vi kom, mot øst(mot høyeste punkt på Table Mountain; Maclear's Beacon) og mot sør hvor flere stier ledet. Vi tok stien mot vest som ledet opp på det "fremste gulvet" hvor Upper Cableway Station danner det mest fremskutte punkt helt ute på stupkanten med Cape Town langt der nede. Ca 90 minutter gangtid opp.
Mens solen hadde vært til dels plagsom på vei opp, kom det stadig drivende tåkeskyer fra øst oppe på platået, hvorpå de vedvarende løste seg opp idet de ble kastet utfor stupet av Table Mountain på vestsiden. Det stasjonsnære platået av Table Mountain var meget folksomt, ettersom den store majoriteten av besøkende på fjellet tar taubanen opp. En annen type skapninger det krydde av, var klippegrevlinger, som til dels var aggressivt nærgående, med skarpe bjeff når de ble hindret i sine antatte forsett, som trolig var å tigge/naske mat fra turistene..
Utsikten mot byen var formidabel, og ikke mindre imponerende mot den flotte kystlinjen sør for byen med fjellrekken Twelve Apostles til venstre. Lion's head så imponerende bratt ut, selv om den selvsagt høydemessig kom "noe i skyggen" her oppe fra. Vi kunne skimte stien opp til toppen, den så meget bratt ut herfra...
Et infoskilt i nærheten av øvre taubanestasjon forkynte at høyeste punkt Maclear's Beacon 1088 m.o.h. befant seg ca 3/4-1 times gange øst for stasjonen. Denne ville vi selvsagt ha med oss. Med lave tåkeskyer så vi den ikke fra avstand, men det var godt merket sti, først ned nevnte skar vi hadde kommet opp i fra PlatteKlip Gorge, og herfra opp på et større østligere beliggende platå der stien bølget litt opp og ned, før det steg litt brattere opp på selve topplatået, hvor det var anlagt en imponerende varde, ikke ulik varden på Veslfjellet/Besseggen.
Overalt på ruten, men særlig oppe på selve toppplatåene av Table Mountain, var det en fremmedartet, vakker og meget variert flora; den som gjorde subjektivt mest inntrykk denne dagen var den utrolig vakre, storblomstrete blåfargete(!) orkideen Blue Disa Orchid(bilde; se turartikkel Table Mountain Pipe Track) Den særegne, meget rikartede floraen er en viktig grunn til at hele Table Mountain har nasjonalparkstatus. Etter et par opplevelsesrike timer på fjellet var det tid for nedstigning, og så snart det begynte å gå nedover, kom solskinnet tilbake for fullt.
Selv om det kjentes i knær og lår nedover, hadde solen gått bak venstre klippevegg og deler av nedturen gikk i sval skygge. Vi møtte adskillige mennesker på vei opp nå på ettermiddagen, de var trolig lokale og visste bedre enn oss hva som var gunstige tider på dagen for bestigning.

Turer sent på dagen opp til Table Mountain kan imidlertid være et tveegget sverd, særlig under litt ustabile værforhold, og flere steder ble det advart mot nettopp dette; særlig fordi taubanen under ugunstige vær/vindforhold kunne bli stengt på kort varsel. Dersom man da var oppe på fjellet sent på dag og baserte seg på retur med taubanen, kunne man få seg en evt ufrivillig retur ned en av stiene i mørket, mm det var akkurat det man ønsket, da...