Sulefjellet (15.03.2015)

Denne fantastiske helgen innbød til minst en skikkelig topptur. Hadde vært på langrennstur til Nord for Rennefjellet i går, med slake myke linjer, ønsket litt barskere høyfjell i dag. Fikk lokket Bente med på Filefjell med løfte om fine preparerte skispor til Sulebu, et stalltips som viste seg å holde stikk. Jeg hadde vår sønns gamle Nansen-ski i dag, noe som skulle vise seg å være et heldig valg, med universalklister under. Litt sur vind oppover langs Tenla, men vel oppe der løypa flater ut vest for Tenlefjorden spaknet vinden, i tillegg fikk vi den delvis i ryggen. Vel oppe på Sulebu rask nistemat, og plasserte Bente, som slett ikke ville være med på noen topptur, i den lunest mulige kroken.

Både Suletinden og Sulefjellet så forlokkende ut i dag, men hadde bange anelser om hvordan føret var i høyden. Jeg la så i vei på det litt kjedelige strekket over Øvre Sulevatnet og snart kunne jeg begynne stigningen opp mot Suleskardet. Her skiftet jeg til feller. Et stykke lenger opp traff jeg en dame på vei nedover som hadde vært på Suletinden. Hun kunne fortelle at hun dagen før hadde gått tur/retur Gudbrandslie-Høgeloft, 38 km; megasprekt!!(Kanskje du er på Peakbook, hva vet jeg?) På toppen av Suleskardet kjørte jeg litt ned før jeg tok opp i sørvestflanken. Relativt bratt oppover her, først rett øst, lenger oppe nordøst. Ca 50-60 h.m. under toppen traff jeg et par på vei ned. Lette en smule før jeg fant høyeste toppen, som er nordvestligste av 3 mulige.
Føret var "rufsete" med skavler, skare og is, vekslende med partier med fokksnø. Oppe på toppen blåste det skikkelig surt, og, som bildene kanskje bærer preg av, toppmotivene ble knipset av "uten dvelen", for å unngå forfrysninger..
Utsikten var fantastisk, men kulden innbød ikke til de store filosofiske betraktninger, og jeg visste at Bente ventet utålmodig nede ved Sulebu(?) Skal vel innrømme at jeg bagatelliserte antatt tidsbruk fra Sulebu til toppen og ned igjen, for ikke å miste nødvendig goodwill i "forhandlingene" om topptur eller ei under "lunsjen" på Sulebu...
Så; avgårde nedover. Kjørte forsiktig øverste partiet, litt lenger nede kunne jeg sette "avventende" telemarksvinger, ikke lett å vite hvor mye trykk man skal våge å sett med såpass vekslende føre; så stilrent ble det langt i fra. Først nede i Suleskardet ble føret såpass forutsigbart at jeg kunne trøkke noenlunde på; moro! Det ble mye staking i en etter hvert litt sliten kropp tilbake. Bente hadde forlatt Sulebu, og jeg guffet på videre, på skarpt føre gikk det raskt ned til Otrøvannet og parkeringsplassen. 3 timer fra Sulebu til Sulefjellet og retur, 6 timer på turen totalt.