Vesoldo og Tørvikenuten (27.07.2015)  

Sommerferie, og helt greit vær hjemme i motsetning til mange potensielle feriedestinasjoner, så hvorfor ikke forsøke et flott fjell innenfor rimelig dagsturradius? Kjørte til Tørvikbygd hvor jeg så mange ganger tidligere har tatt fergen over til Jondal hvor en "signifikant andel" av mine gener har sin opprinnelse. Denne gangen svingte vi av mot høyre mot Heradstveit. Veien deler seg med en gang, vi tok den til venstre. Et par hundre meter etter dette oppover til høyre mot Torvik Tveiten(? tror jeg det het). Et stykke lenger oppe betaling av bompenger kr 30 før videre kjøring til parkering ved Perslå på knapt 250 moh. Traktorvei videre herfra(skiltet mot Vesoldo). Etter et par km til et stidele hvor en myr måtte krysses. Vi stusset litt over stien videre herfra, den går ca 50 meter til høyre for 2 hytter som kan ses på andre siden av den ca 150 meter brede myren, i form av en ny traktorvei, som slynger seg tildels bratt oppover mot Finnhellervatnet, som tydeligvis er vannkilde for Tørvikbygd. Med jevne mellomrom var det plassert noen ventilasjonsrør langs traktorveien, som trolig også er trase for nedgravd drikkevannsledning. Vel oppe ved demningen til Finnhellervatnet svingte stien til venstre, litt utydelig i begynnelsen, men spredte varder viste vei. Oppover sørøstflanken av Knostenakken noe bratt, og her møtte vi på de første snøfeltene på ca 700 moh.

Det var i det hele tatt store snømengder i østflankene på Tørrvikenuten og Vesoldo, som de sterke vindene i vinter har forårsaket. Man kan begynne å spekulere litt omkring dette; unormalt sterkt vind har i vinter akkumulert svært mye snø i øst og -nordsidene av fjellene, som samtidig er de fjellsidene som har minst solinnstråling og følgelig minst avsmeltning; hva kan dette på sikt føre til om vi får tilsvarende snørike og vindfulle vintre fremover? Forbi Knostenakken tok nå stien retning skaret mellom Tørvikenuten(som ligger til venstre) og Vesoldo(til høyre)

Området fra ca 700 moh til snøen overtok mer eller mindre helt, var utelukkende bestående av kalkrik fyllitt, og floraen følgelig artsrik med alle de vanligste kalk/baseforetrekkende artene, særlig reinrose var svært tallrik bokstavelig talt kilometervis. Siste stykket opp til toppen mot Vesoldo gikk vi i bratt snøfelt med snø av god sommerkvalitet. Utsikten på toppen var fantastisk, både utover og innover Haradangerfjorden, Folgefonna og tilhørende fjell på sørsiden av Hardangerfjorden, og i nord og øst fjell på Kvamskogen med Tveitakvitingen og Fuglafjell som de mest kjente. Effektiv gåtid opp 2t 20 min. Vi tok oss raskt ned på snøfeltene ned igjen. Jeg ville ha en avstikker bort på Tørvikenuten med flott utsikt mot mitt kjære Jondal, mens Bente sakte fulgte stien nedover igjen.

Vel oppe på dagens andre topp kunne jeg konstatere at utsikten mot Hardangerfjorden kanskje var enda mere spektakulær enn fra den litt mere tilbaketrukne Vesoldo, og langt der nede kunne jeg seg fergen mellom Jondal og Tørvikbygd. En gedigen varde kneiste noen meter øst for det absolutte toppunktet som hadde en eldre litt mer unnseelig varde.
Ned igjen gikk det raskt på tørt fjell og bra sti, og Bente hadde ikke rukket lange pausen da jeg tok henne igjen nede ved Finnhellervatnet.

Turen til Vesoldo anbefales varmt. Startpunktet ligger ca halvannen times kjøring fra Bergen og en trenger således ikke ha noen grytidlig start. Ruten går i fantastisk natur med fabelaktig utsikt over Hardangerfjorden og en stolt fjellheim både nord og sør for denne Norges nest lengste fjord. Her er god sti og jevn stigning, og relativt overkommelig gangdistanse. En meget rik og variert flora var for oss med på å sette en ekstra spiss på turen.