Tur til Spåtind i hustrig sommervær (31.07.2015)

Sen avreise fra Vang grunnet kveldstur på Jordalsnuten i går og nesten midnattstidig ankomst på hytten kvelden før. Manuell dirigering og 30 minutters venting på E16 ved tunnelen like vest for Hemsing bru grunnet fjellrenskning hjalp heller ikke på. Da jeg nærmet meg Lenningen og så den blygrå himmelen trykket godt ned over dagens destinasjon, regnet som tiltok i styrke og biltermometeret som sank som en stein fra 10-9-8 og ned til usle 7 gr C like før ankomst Feplassen, på det som skulle være middagshøyden 31. juli 2014, var det ikke fritt for at jeg gjenopplevde Ole Petter Andersens morsomme og beskrivende turrapport om hans tur til samme Spåtind oktober 2014, en tur som "vanished" i regn og tåke, og som jeg humrende hadde lest som en del av planleggingen av min tur før avreise på formiddagen. Jeg var endel heldigere; regnet sluttet akkurat da jeg steg ut av bilen og jammen fant ikke solen det for godt å ta et par gløtt gjennom skyene også. Optimisten i MEG klarte å få meg til å starte freidig i shorts, for øvrig et antrekk jeg var ganske alene om på tinden i dag; da de jeg traff, særlig de på vei nedover, var ikledd både jakke, lue og t.o.m. votter, og SELVSAGT langbukse...Optimisten, som også er rimelig sta, holdt ut i shorts helt til toppen; dette gikk noenlunde greit da det var medvind og solen riktig var i det (relativt) ødsle hjørnet i dag og forunte oss turgåere opptil flere lengre solgløtt. På toppen var det kort og godt bikkjekaldt, og nøden fikk langbuksene på i en fart, som første gjøremål, endatil før fotografisk forevigelse av en utsikt som ikke stod tilbake for beskrivelsene i dertil egnet litteratur.

Kom i snakk med et hyggelig eldre par som tydeligvis var noe desorienterte om hva som var hva av fjellmassiver her opp. Jeg falt for fristelsen til å småbriljere og ramset opp, men; hovmod står for fall; etter å ha kommet litt lenger ned innså jeg at det jeg med brask og bram hadde forkynt var Besshøe; selvsagt ikke var det, men selveste Glittertinden, og de ligner jo ikke engang, ei heller fra denne retningen... Jeg snudde ikke for å rette opp min fadese..

Det ekstra tøyet kom godt med på veien nedover, men til all lykke; ingen av regnbygene som passerte i området, slapp noen dråper over Spåtind de knapt 4 timene jeg var på tur på dette flotte utsiktsfjellet.