Topptur på Hamlagrø med drømmeforhold (28.02.2016)

Ivar responderte straks positivt på min forespørsel om å la oss friste av et godt værvarsel og benytte dette til en tur i Bergsdalen. Etter ca 2 1/2 times kjøretur begynte vi å nærme oss. Jeg ringte min gode venn Rolf som var på tur over Nordsjøen for å se to engelske topplag spille ball, og som generøst lot oss parkere som sin gjest på privat hytteparkeringsplass ca midt på nordsiden av Hamlagrøvatnet. Været var bra, med kun en lett bris og bare 4 minusgrader. Dagens første mål var Hamlagrøhornet som ingen av oss hadde vært på tidligere; det ruvet godt nord for oss. Vi fulgte godt oppkjørte løyper vest for -hornet til skikjelke på drøye 900 moh. Herfra østover litt ned før bratt opp vestflanken av Hamlagrøhornet i oppgåtte spor. Skyer samlet seg etterhvert og det var nesten helt overskyet men brukbar sikt da vi inntok høyeste punkt et bra stykke nordøst på fjellet, trolig en varde her, men i så fall helt nedsnødd.

Av med feller her og så slak sklitur 3-4 km norover til bandet mellom Hamlagrøhornet og Mykkeltveitveten(Kinni). Sparte nok atskillig både tid og høydemeter på dette fremfor å renne ned vestsiden av -hornet og følge løypen ned til Lonaselet og derfra opp til Mykkeltveitveten. Akkurat idet vi tok på fellene igjen før start på oppstigningen ganske langt sørøst på sørflanken av Mykkeltveitveten sprakk skydekket opp og det ble ganske snart veritable påskeforhold! Og føret; det var stort sett tynt lag med pudder, bare et par steder skareføre; dette hadde jo potensialet i seg til å kunne bli en utsøkt skiopplevelse ned igjen!Oppe på toppen overraskende mye folk, de fleste lot til å ha kommet bratt opp fra øst, flere randofolk blant disse; bl.a et par jeg hadde vært med på tur tidligere; hyggelig gjensyn!

Absolutt levelig på toppen med kun en svak bris, men februar er nå engang februar, så vi valgte å innta resten av maten i lavere strøk. Ned igjen samme veien og det ble en ren nytelse å kjøre telemark ned her med et tynt lag styresnø og forutsigbart jevnt underlag; kan knapt bli bedre! Nede ved bandet tok vi peiling på Lonaselet noe lenger vest. Ved ankomst i denne lune hola fikk jeg bekreftet hva jeg lenge hadde mistenkt; jeg hadde vært på ski på Mykkeltveitveten fra Hamlagrø tidligere; sammen med Geir D på slutten av 1990-tallet, og husker godt "halvkjendisene" som satt i hytteveggen på Lonaselet denne flotte påskedagen for nå altfor mange år siden.

Vi inntok matpakke under riktig så trivelige forhold i hytteveggen her, mens vi kikket på den presumptivt lange seige motbakken opp Viergjelet som vi måtte legge bak oss før vi kunne følge tyngdekraften ned til bilen.
Og det ble en rimelig langdryg stigning før fellene kunne tas av for siste gang og vi kunne renne ned de 3-400 høydemetrene fra skikjelken og til bilen, nå i dust ettermiddagslys.
Vel hjemme kunne jeg takke Ivar for nok en gang alle tiders turfølge, og takket være dagens deja vu opplevelse kunne jeg registrere 2 bestigninger av Mykkeltveitveten. Måtte resten av våren bli som denne nest siste dagen av februar 2016!