Vårskitur til Tverrfjellet Dimmelsvik (29.04.2016)

Vi hadde planlagt 3 dagers vårskitur til Sunnmøre disse dagene, men usikkerhet omkring skredfare(nysnø og vind fra nordvest over flere dager etterfulgt av brå temperaturstigning var meldt, i tillegg hadde en av oss en indirekte relasjon til personen som omkom i snøskred i Jonadalen i Aurland helgen før) gjorde at vi skrinla planene om Kvitegga, Kolåstinden mm i denne omgangen. Det var meldt faregrad 1 sør i Hordaland, og med noe tvetydige værmeldinger satset vi på en dagstur til Tverrfjellet som er ryggen som går SØ-Nv nordøst for Ulvanosamassivet, rett vest for Omvikdalen/Myklebustdalen. Traff godt med fergen mellom Gjermundshamn og Årsnes, og deretter ca 20 min kjøring opp Omvikdalen til parkering på ca høyeste punkt ved Myklebustdalen parkering hvor vi fant stistart for Tverrfjellet, akkurat hvor en høyspentlinje krysset veien. Bæring av ski bratt oppover til ca 650 m, et par steder kryssing av harde bratte snøfelt som hadde mottatt lite sol, noe som mante til forsiktighet. Velfortjent matpakke i solen på ca 650 meter, hvor vi deretter spente på oss skiene. Etter å ha gått bare noen få meter fikk vi den sjokkerende meldingen om at et Nordsjø-helikopet hadde styrtet ved Turøy, nærme mitt hjemsted. I trykket stemning bar det oppover, stedvis mellom avblåste knauser, men på flott føre. En bris fra sørlig retning, og skiftende skydekke. Et bratt parti mellom ca 700-750 meter som var helt uproblematisk på dagens egentlig veldig bra og forutsigbare føre. På slutten relativt slakt nordover mot toppen, som va forsynt med en heller beskjeden varde.

Trass i relativt beskjeden høyde, i alle fall sammenlignet med omgivende mer høyreiste topper overraskende flott utsikt, og jammen så vi ikke innover sørlige Folgefonna også.

Friskt på toppen, men utsikten innbød til et kvarters opphold før vi kjørte ned igjen på supert føre.
Overalt trygg og forutsigbar nedkjøring som innbød til at dette også skimessig ble en riktig trivelig opplevelse
Ny lengre pause i solen nede hvor det var slutt på det sammenhengende snødekket. Og sannelig fikk vi også med oss 2 ørner som svevde høyt, høyt der oppe under solskiven; spektakulært.
Nedover hadde vi på oss skiskoene, og nedturen ble atskillig mer uproblematisk enn oppturen ettersom de bratte snøfeltene nå hadde blitt myke og vi til dels kunne skli på skiskoene. Været holdt seg fint på hele turen, men på vei til fergen grånet det til i sør, og snart kom de første regndråpene; hvilken timing!