Skitur til kommunetopper Vinje og Odda i storslått natur (15.05.2016)

Kommunetoppen i Odda, Sandfloegga, har lenge stått på ønskelisten, og endelig kom værmeldinger med antatt bra føre, neglisjerbar snøskredfare og vakkert vær. Bjarte svarte ja på min forespørsel om å bli med, etter ca 1 minutts betenkningstid. Diverse gjøremål gjorde at det stort sett var 1. pinsedag som var til rådighet, vi satset på å få med oss Vinjes kommunetopp Nupseggi på kjøpet. Med vekkerklokke på kl 0445 var jeg i gang med kjøreturen fra Havgapet kl 0520 og plukket opp Bjarte en halvtime senere. Vi bommet litt på fergen Gjermundshamn-Årsnes, men etter 20 minutters venting ankom fergen. Videre kjøring gjennom storslått natur i Mauranger og gjennom Folgefonnstunnelen videre til Haukelifjell hvor vi parkerte omtrent midt på Ulevåvannet langs E134 ved liten trebro der flere andre biler også stod parkert. Her ble kimen lagt til en smule feilnavigering i starten; vi trodde vi var lenger sør ved Ulevå parkering og gikk etter turstart litt før kl 1000 litt feil til å begynne med men oppdaget snart feilen og tapte vel ikke mer enn 15 minutter på dette. Vi hadde tilgang til Ole Petter Andersens(Ole Petter) GPS-spor og benyttet oss av dette, og lokaliserte snart Trollnup og fulgte videre nordover herfra. Føret var hardt og lettgått tidlig på dagen, og det gikk til oss å være, relativt radig oppover. Vi ante at vi måtte være nokså "disiplinerte" med tidsbruken og ikke sløse bort for mye tid på pauser for å rekke både Nupseggi og Sandfloegga uten å bli altfor sene tilbake til overnatting i Røldal. Vi slo følge med en hyggelig kar fra Tysvær siste stykket til toppen; han hadde vært mange ganger på Nupseggi, men aldri på Sandfloeggi og vurderte å slå følge med oss, men kom så til at han hadde for lite proviant til en såpass lang tur og ombestemte seg

Oppe på toppen blåste det en kald vind fra nord og de 3,5 kuldegradene ble enda kaldere. Utsikten var formidabel, og etter en liten stund dukket selveste Gaustatoppen fram bak en sky

Vi så profilen av Sandfloeggi i nord, og visste at det var en del opp og ned på veien dit; det var nok et stykke; ja.

Vi ble raskt enige om at vi med dagens værforhold måtte gjøre et seriøst forsøk og fortsatte videre, nå nordvestover, først skrått over Store Nupsfonn; fortsatt strikst etter Ole Petters track. Like nordvest for denne traff vi en kar som kom fra Sandfloeggi, han hadde startet kl 08 og gått via Nupsdalen, og kan umulig ha holdt noe labert tempo! Han fortalte at ytterligere 2 personer var foran oss på vei til Sandfloegga. Vi kunne derfor nå følge skispor videre, først bratt nedrenn til laveste punktet før oppstigningen startet til Sandfloegga, i Trolldalane. I likhet med oppstigningen mot Nupseggi dramatisk natur med kupert landskap med bratte koller og skrenter, som gjorde terrenget uoversiktlig med stedvis bratte nedkjøringer, som i de mindre soleksponerte nordvendte hellingene var småutfordrende med den harde snøen.

Fra Trolldalane svingte vi nå nordøstover bratt opp i retning Sandfloegga og Sandflotjørna. Vi hadde fått litt tvetydige beskrivelser fra karen vi hadde truffet i forhold til oppstigning på selve Sandfloegga, og fant det tryggest å gå opp den småbratte østryggen. Vi krysset derfor den litt langtekkelige Sandflotjørna fra vest til øst sør for Sandfloegga og steg så opp mot østeggen. Flere spor i snøen her og selv om stedvis bratt og stup i øst/nordøst, var her helt greit å komme seg opp, ettersom snøen var relativt myk og det var lett å sparke seg spor i snøen. Vi lot skiene stå igjen under det bratteste partiet og spaserte de siste 3-400 metrene til toppen på fast og fin snø, til en stor og meget flott varde som ikke stod tilbake for naboen i sør!

Vi var på toppen ca kl 1615, etter over 6 timer på tur. Her oppe var utsikten formidabel, med Folgefonni, Vossaskavlen, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og Gaustatoppen rundt oss; for ikke å snakke om Hårteigen som ruvet fritt nord for oss.

Vinden hadde nå spaknet og vi bevilget oss en aldri så liten matpause i le av varden; dagens første matbit i sittende posisjon, godt fornøyde med dagens 2 kremtopper.

Men, vi hadde mange og lange kilometer tilbake, og kunne ikke drøye for lenge, så snart bar det nedover igjen. Herlig skikjøring i solmyknet snø ned mot Sandflotjørna. Videre herfra fulgte vi skispor i østlig retning, vi hadde sett at skiløperne foran oss hadde kjørt ned denne veien, antok at de skulle tilbake samme vei som oss.

Rett sørover så det temmelig bratt ut så vi holdt en nokså østlig kurs og selv om det kanskje ble litt lengre vei å gå tror vi at vi hadde et greit sammenhengende fall helt til vi måtte over en nord-sørgående rygg for å komme ned på Holmasjøen, som vi krysset fra nordøst til sørvest. Videre oppover et stykke og litt opp og ned til vi rundet sør for 1533-toppen som utgjør sørøstligste ende på fjellryggen som strekker seg sørsørøstover fra Nupseggi. "Sliteføre" herfra med slush som begynte å fryse til i skyggepartiene øst for Nupseggi og feller kom på og av opptil flere ganger. Må få lov til å uttrykke stor beundring for Bjarte som gikk på rando/telemarkski og gjennomførte denne turen med glans, påståelig som eneste trening turen til Årsdalsryggen for 2 uker siden. Den karen må ha en kondisjon og en fysisk konstitusjon av en annen verden.. I sørkant av 1533-toppen takket GPS for seg, og vårt track slutter her. Ved dette punkt hadde vi gått ca 32 km og 1370 høydemeter(ved overføring av GPS-spor til Peakbook viser denne over 2000 høydemeter, som utvilsomt må være en betydelig overestimering) Videre nord for Mannevasstjønn og i stigning i nordvestlig retning mot tjern på 1362 moh hvor vi kom inn på sporene vi hadde gått nordover mot Nupseggi. Herfra nesten sammenhengende nedrenn nedover mot bilen, på slutten i tiltagende råtten snø, men med trykk på hælene unngikk vi de store gjennomslagene.
Etter 10 1/2 time på tur var vi svært takknemlige for å kunne ta inn på Hordatun Hotell i Røldal til dusj, pizza og tidlig horisontal. Tusen takk til Bjarte for hyggelig turfølge på en fantastisk tur i et for meg ukjent fjellområde!