Snøyo x 2, og mirakuløs gjenfinning av mistet bilnøkkel (27.08.2016)

Hadde egentlig tenkt meg til Modalen i dag, men ved ankomst Romarheim, var det tunge skyer og sipregn, og jeg hadde lite lyst til å bestige kommunetoppen i Modalen i presumptivt tåke og regn. La derfor raskt om planene og ville forsøke 4 småtopper i Lindås/Romarheimområdet, og så Snøyo som en raskt unnagjort topp nr 1. Parkering ved sandtak litt sør for avkjørselen til Modalen, og startet stiløst oppover østflanken i nordvetslig retning, fulgte delvis hjortetråkk oppover. Høyt gress, vått og sleipt og stedvis noe bratt. Lenger oppe litt mer lettgått, med skrånende myrterreng og mere glissen skog. Flatere og småkupert bort til høyeste punkt, som ikke var markert på noen måte. Ikke direkte storslått utsikt fra toppen som var skogkledd, men fikk glimt av bl.a. Gråsida og Steinhusfjellet i nordvest(Bildefilene var utrolig nok for store til nedlasting på Peakbook..) Kort etter start på nedturen tro jeg ned i et hull og falt så lang jeg var, traff en modegrodd stein med venstre kne og slo hull på regnbuksen, og på venstre kne. Falt heldigvis en bekk hvor jeg fikk renset såret for den grøvste skitten; vann var ingen mangelvare i dag heller. Vel nede ved bilen hvor jeg hadde forbindingssaker, gikk det plutselig et støkk gjennom meg; hvorfor låste ikke bilen seg opp; hvor var bilnøkkelen??! Auda, dette var ille, hva gjør jeg? Fant ingen annen utvei enn å gå opp igjen i GPS-tracket, men så meget mørkt påå finne igjen nøkkelen, mesteparten av ruten var kupert terreng med høyt tett gress. Eneste håpet var at nøkkeln hadde falt ut av sekken da jeg falt. Jeg gikk møysommelig oppover og kom omsider til stedet hvor jeg hadde falt; en bruket einergren og stein med avrevet mose noen hundre meter øst for toppen var stedet! Jeg saumfor kvadratmetrene rundt "skadestedet" men uten å finne noen nøkkel. Gikk videre mot toppen, hvor jeg hadde tatt et par bilder; kunne nøkkelen ha falt utav sekk eller lomme her? Men nei, ingen nøkkeln i lyngen her heller. Slukøret gikk jeg nok en gang tilbake til stedet hvor jeg hadde falt; nei og atter nei, ingen nøkkeln å finne. Mitt siste håp var et lite parti over hellende myr i øvre del av tracket hvor jeg hadde gått opp, forsøkte å følge GPS-tracket nøye og kunne også stedvis se sporene mine i vått gress og på mosen i myrene. Fulgte nedover her, og plutselig; lett synlig på mosen, lå nøkkelen!! Fantastisk!! Og hvilke odds for å finne igjen nøkkelen i tett gressbevokst skog over 1,5 km; lavere enn den berømmelige nåla i høystakken; definitivt!

Men; trolig enda lavere odds for at noen, inkl peakbookere, noen gang vil gå på Snøyo to ganger; samme dag!!!