Lang kjøretur og kort fjelltur i Stølsheimen (05.09.2016)

Grytidlig på jobb og tok unna det mest presserende, noe så sjeldent som finværsdag har vist seg gull verdt denne sommeren. Ville forsøke bestigning av kommunetoppen i Modalen, en tur jeg har tenkt på i flere år, men som det av forskjellige grunner(hovedsakelig meteorologiske..) ennå ikke hadde blitt noe av. Ved avkjørsel mot Modalen på Romarheim var et satt opp skilt om at Modalsveien var stengt pga ras. Skulle jeg nok en gang måtte skrinlegge denne turen? Ringte Statens Veivesen, som kunne berolige meg om at det var en omkjøringsmulighet i Mo sentrum. Måtte ha noen stopp for å orientere meg om veien til BKKs anleggsvei, denne starter nesten der Modalsveien(569?) ender og er merket BKK. Flere steder nyasfaltert vei, men i all hovedsak svingete grusvei med brukbar kvalitet, i alle fall sammenlignet med flere andre "veier"benyttet denne sommeren. Litt over Stølsvatnet var det et skilt som orienterte om turen til Modalens kommunetopp, og her var også en parkeringsplass hvor det stod et par biler parkert. Jeg parkerte også her, men etter å ha gått noen 10-meter ante jeg uråd og returnerte heldigvis til bilen og kjørte videre oppover. Veien gikk via krappe svinger et godt stykke videre, og like etter veidele ved Åsabotnen på ca 900 moh parkerte jeg. Kjøreturen hadde tatt sin tid; atskillig mer enn jeg hadde trodd og jeg innså at jeg måtte gjøre unna turen til Runderabben med (for meg å regne) ekspressfart for å rekke hjem til pålagte tidsfrister..(familiemiddag) Været var fint, men det blåste friskt fra en sørlig retning, og skyer begynte å trekke inn fra sør.
Jeg holdt et resolutt tempo oppover, småjogget hvor det ikke var altfor mye stein, heldigvis var stien godt T-merket. Rett over vann 1019 moh svingte stien i bratt stigning mot vest under sørflanken av Runderabbmassivet og fortsatte vestover, dette var nok den merkete stien mot Norddalshytten. Jeg avvek derfor fra stien i nordlig retning bratt opp sørflanken til det karrige høyfjellslandskapet på det skrånende platået sør for toppen. Snart kunne jeg se varden som lå fritt på det desidert høyeste punktet i vid omkrets.
Flott utsikt nær sagt i alle retninger, med kjente fjell i Sogn og Fjordane SV, ja selv Gjegnen med Gjegnalundsbreen kunne ses langt der i nord. I øst var bl.a Fresvikbreen, Kvitanosi og Lønahorgi synlige, og enda lenger borte kunne man ane Raundalsryggen.
Her blåste det kraftig, og etter ikke mange minutter på toppen bar det nedover, nå i en mere østlig rute, bl.a med god nytte av noen store snøfelt. Tempoet ble holdt oppe også på veien ned, og mat og drikke måtte vente til jeg var i gang med kjøreturen hjemover. En flott tur i et karrig høyfjellsterreng mellom Hordaland og Sogn, som jeg gjerne kunne ha gjentatt med bedre tid til rådighet. 1 kommunetopp i Hordaland igjen...