Store og Vetle Haugmelen i uovertruffent høstvær (03.10.2016)  

Finværet bare fortsetter og man simpelthen bare MÅ benytte dette - til lenge "påtenkte" fjell. Store Haugmelen er et slikt, som i tillegg er en rimelig avstikker på en hjemreisedag fra hytten. Bente ville roe ned på hytten så jeg dro alene; ferge fra Fodnes til Mannheller, og i Kaupanger tok jeg av mot Dalåker. Traff på en store lastebil med henger her, den hyggelige føreren sa jeg kunne kjøre til Goro, anbefalte å parkere her for ikke å stå i veien for anleggstrafikken som holdt på med forsterkning av demningen til vannkilden til hele Sogndalsområdet; Breidesetevatnet. På lettgått grusvei tok det bare drøyt 20 min til jeg var oppe ved Syresete, her stod det da sannelig 2 privatbiler parkert; jeg var blitt lurt.. Bred fin sti videre i retning stølen Vassløysa, nesten som en kjerrevei. Nydelig vær, smeltende is i bakken tydet på kalde netter. Fra den fine stølen Vassløysa i tydelig men smal sti oppover nordvestflanken av fjellet, og på ca 1000 moh møtte jeg de første snøflekkene

Vel oppe på toppen et fantastisk rundskue i drømmeværet som Sør-Norge hadde vært velsignet med de siste dagene, med Lodalskåpa i nordlig retning og Hurrungar i all sin førvintersprakt i øst, og videre i urviserens retning kjente og kjære snøkledde fjell bokstavelig talt hele sirkelen rundt; hvilken dag og hvilket syn!

Traff en godt voksen kaupangerbygg på vei ned fra toppen, og litt etter meg kom en ung mann som viste seg å være studerende bergenser i Sogndal opp til det samme herlige rundskuet som meg; riktig prioritering for en studerende på en sådan dag; spør du meg!

Det hadde gått relativt radig oppover, og selv om det gikk litt tid med på toppen så jeg at jeg hadde rikelig tid til en avstikker til naboen Vetle Haugmelen. Det gikk også overraskende raskt bort til denne litt lavere nabotoppen. Plutselig hørte jeg to smell; rypejegere! Jeg passet på å holde litt avstand på veien videre opp til Vetle. Akkurat idet jeg var på toppen, skremte jeg opp en stor rypeflokk, og like etter et skudd; håpet på lovord og ikke surmuling som fra elgjegerne dagen før, og da jeg litt etter slo av en prat med jegerne, hadde flokken ganske riktig flydd i deres retning, men dessverre for jegerne( og heldigvis for rypene..) hadde det blitt bomskudd. En kort men hyggelig prat om jakt og fjell ble det før jeg gikk nedover vestryggen og fant en lun ur hvor jeg inntok niste; atskillige timer etter frokost.

Videre nedover stiløst i stedvis litt myrete terreng, men radig gikk det nedover og snart var jeg inne på stien igjen. Hvilken dag, og hvilken vederkvegelse å være i fjellet under slike forhold; kan ikke beskrives, må oppleves!