Frisk høsttur til Skjorta fra Helgheimsstøylen (16.10.2016)

Etter flott opphold, ikke minst kulinarisk, på Thon Hotel Jølster stod Skjorta på programmet denne søndagen, som fremstod litt mere skyet enn lørdagen. Men bevares, vi vestlendinger må vokte oss vel for ikke å bli bortskjemte med finevær denne fantastiske høsten, vinden var spakere enn gårsdagen, sikten var super, og vi anså sjansene for at solen ville komme gjennom i perioder som ganske gode. Vi brukte endel tid på å finne veien opp til Helgheimsstøylen; vi var vel oppom de fleste tun på Helgheim før vi fant den rette veien, som med vår for anledningen lave bil viste seg å være helt på grensen av det forsvarlige. Den var smal, hullete og med farlig høy "midtrygg" og det var kun med meget eksentrisk kjøring(eks-sentrisk..) og hjertet i halsen vi kom oss opp til parkeringslommen rett nedenfor Helgheimstøylen, heldigvis uten tredjegrads kontakt mellom understell og moder jord..

Forbi støylen og videre oppover mot Vasskaret meget godt tilrettelagt sti med lengre strekk med flat stein lagt ut i våte og myrete partier.

Vel oppe i Vasskaret var det etter få ti-meter bratt ned igjen, på det bratteste var det laget en fin steintrapp. Videre langs østsiden av Vasskarvatnet. Et par steder her frosne bekker som var litt "tricky" å passere; slengte noen never grus som på tilbaketuren hadde frosset fast i isen og ga en enklere passering på returen. Fulgte videre T-merket sti som så ut til å ligge lenger vest enn GPS -og Peakbook-markert sti som på disse ligger nærmere Tverrlivatnet. Denne T-merkete traseen så relativt ny ut da den var lite opptråkket; og fint lagt i terrenget der den etterhvert snodde seg opp på sørryggen av Skjorta fra sørvest.
Spredte snøflekker og snøfelt i oppover sørryggen. Bente, som hadde ligget foran størstedelen av turen, saktnet nær ankomst topplatået av, men kviknet til da jeg fikk gitt henne en brødskive og drikke; hun hadde ganske enkelt gått seg litt tom. Oppe på platået var det straks mere snø, og her var det såpass høyt og flatt at den lave oktobersolen ikke hadde fått tint snøen og fremskaffet den faste harde snøen som vi hadde håpet på. Det ble derfor en del gjennomtråkk, heldigvis i ikke altfor dyp snø, men dette gjorde de 6-700 hundre meterne bort til toppvarden litt mer strevsomme enn vi hadde håpet. Det blåste en laber bris her oppe og det var temmelig kjølig.
Oppholdet på toppen ble derfor temmelig kortvarig. Dessverre fikk vi ikke med oss utsikten ned mot Breimsvatnet, gadd heller ikke stikke bortom til øststupet for å beskue denne på grunn av kulden her oppe. Returnerte heller til et lunere sted; for en stakket stund i sol, nede på sørryggen hvor vi inntok niste. Ned hit hadde vi fulgt et sammenhengende snøfelt et par hundre meter og sparte både tid og krefter på dette.
Tilskyende på returen, og i ytre strøk hadde vi allerede fra tidlig på dagen sett at det gikk noen byger, men vi unnslapp heldigvis nedbør. Imponert over Bente som med atskillig mindre trening enn meg gjennomførte denne turen på litt over seks timer!