Gjegnen - Kommunetopp i Bremanger (04.08.2013)

© Ånund Sigurd Kvambekk

Lavesteinen på kanten av stupet. Og her hadde jeg dagens 5 minutter med sol!

Været på min korte ferie i Stryn var ikke av det beste slaget. Endelig var det meldt skiftende skydekke og ikke ettermiddagsbyger før kl. 16. Jeg antok 8-10 timer på turen og fant derfor ut at jeg måtte starte rundt kl. 6. Etter et hyggelig gullbryllupslag til tante og onkel satte jeg og Frigg oss i bilen og kjørte til Hyen. Kjørte 100 m oppover skogsbilveien ved Hope og la oss i bilen rett før brua (østsiden). Viste seg senere at de ikke ville ha biler parkert nær elva da det var drikkevannsforsyning (skilt ved mulig parkeringsplass 300 m lenger oppe). Det riktige er nok å parkere helt nede ved hovedveien.

Det kom en uanmeldt regnbyge om natta, så alt var vått når vi startet om morgenen. Tåka hang ned på 800 moh. Vi trasket lett oppover skogsbilveien til vi kom til den rødmalte pinnen som står i grøfta til høyre for veien. NB. Ikke kjør helt hit selv om du har firhjulstrekker. For tiden er veien sperret av en utrast kampestein litt over 300 moh, og ingen parkeringsmuligheter.

Stien gikk som beskrevet "rett opp". Vannet rant i strie strømmer i stien det første stykket, så skoene fikk prøvd seg. Måtte hjelpe min gamle hund en rekke steder med et puff i baken. Bakbeina er ikke det de var. Men hun tødde opp etter hvert og klarte seg overraskende bra. Kanskje det ikke ble den siste "ekstremturen" likevel?

Vi møtte som forventet på sauer etter Lavesteinen (700-850 moh), men etter det var det ingen mat å finne for sauer, kun stein og snø. To ryper så vi riktignok på 1100 moh ved starten av "Hylla" ved Gjegnalundsbreen. (mulig Hylla har et navn, f.eks. X-hylla som virker som en vanlig navnsetting i dette området)

© Ånund Sigurd Kvambekk

Isen var fast og ga oss en rask rute rundt 1174-toppen. Taket på Gjegnabu synes mot himmelen midt i bildet.

Jeg hadde ikke forventet at stien var merket, men det var varder med røde T-er. Måtte slite litt for å finne traséen i svapartiet 850 moh. Her er det langt mellom vardene, men jeg hadde et godt spor fra "ilyslo" som var til god hjelp. En må bevege seg et par hundre meter til høyre før stigningen igjen fortsetter. Mye grus og stein fra breen som må ha ligget her ganske nylig.

Først når vi kom opp på toppen og gikk litt nedover mot Gjegnabu ble terrenget lettgått. Tåka steg høyere og høyere. Humøret steg etter som jeg tørket opp etter den våte vegetasjonen. Snøen var knallhard, og jeg hadde ikke med stegjern. Var derfor litt bekymret for de bratte snøfonnene på "Hylla" (se kart lenger ned, midtre gul prikk), men så etter hvert at jeg kunne gå nedenfor snøen på kanten av "Hylla".

Gjegnabu var ulåst, så jeg tittet innom. Koselig liten hytte! Spiste litt niste utenfor i le av hytta med panorama utover X-vatnet. Det var begynt å blåse, noe som var litt overraskende fra værvarselet.

Ruta videre går på en hylle under 1174-toppen. Det så ut som trøbbel med bikkja. Heldigvis var snøen knallhard, så vi gikk på isen under toppen. Så litt skummelt ut da 2/3 av vannet var åpent, men det var ikke antydning til gynging. Hoppet elegant over råkene.

© Ånund Sigurd Kvambekk

Grov ur et kort parti på "Hylla"

Vi fulgte sporet til "ilyslo" til brefronten. Det var en fin rute som rundet 1170-toppen på en fin hylle på vestsiden. De hadde gått over breen (krever breutstyr), men jeg la ruta vestover på den såkalte "Hylla". Hadde litt problemer med Frigg midtveis hvor vi måtte forsere 150 m med grov ur. Lett for meg, vanskelig for en hund.

Etter dette ble det mye på snø. Den var stedvis is, så det var ikke helt lett å gå på den. Vinden økte med høyden, og til slutt var det liten kuling. Hadde den i ryggen opp snøfonnene, så det var i grunnen greit en liten stund. Så ventet den største skuffelsen: Tåka ville ikke lette fra toppen. I et desperat forsøk gikk vi først til Galleriet (øvre gul prikk på kartet) for at toppen skulle få enda litt tid. Av og til så det ut som det skulle lette, men så tyknet det til igjen. I glimt kunne vi se til havs, og få en følelse av hva vi gikk glipp av. Hadde gått til Galleriet i kortbukse og T-skjorte, og merket nå at jeg var nedkjølt. På med buksebeina, fleecegenser, regnfrakk, buff, lue og hansker. Bikkja frøys også. Pakket til slutt dunjakken rundt oss begge, hakket tenner, og ventet på værbedring. I stedet begynte det å regne....

Det var bare å begynne på hjemturen. Først over toppen hvor det gløttvis var noe å se nedover i hvert fall. Så nedover mot lavlandet hvor vinden avtok når vi kom på "Hylla". Men regnbygene kom stadig tettere, flere timer for tidlig. Fulgte samme vei hjem, og sleit med stien ned igjen. Bratt, våt og sleip, ikke noe for slitne bein med litt redusert koordinering.

Dessverre ble ikke opplevelsen det jeg håpet på, men jeg har ingen problemer med å se at det er en fantastisk tur i pent vær. Hadde bare stien vært lagt litt slakere.... Men uten stien hadde det vært enda verre, så takk til de som har kvistet og merket stien til Gjegnabu!

Det var godt å komme ned på traktorveien. Full kroppsskift i bilen, nesten to timer biltur, og i Stryn ventet varm middag! Kanskje min hardeste kommunetopp hittil?!

Foruten førstehjelpsaker var det bare en ting i sekken jeg ikke fikk bruk for: Solbrillene!

‹

›

© Ånund Sigurd Kvambekk Gjegnabu

© Ånund Sigurd Kvambekk Panorama over X-vatnet fra Gjegnabu

© Ånund Sigurd Kvambekk Surt på toppen i dag!