Topptur i mørketida (04.12.2012)  

Uti desember da mørketida nærmet seg det mørkeste fikk jeg plutselig tid og anledning til å ta meg en topptur.
Målet for turen var vel passelig ambisiøst! Jeg tok sikte på å nå Køvdalstinden (1036 moh) på de vel fire timene jeg hadde til rådighet med dagslys. Temperaturen i lufta da jeg startet var 12 minusgrader.
Det ble en litt i overkant krevende og spennende tur som endte med at jeg bommet på målet og gikk rett forbi. Da jeg oppdaget "navigeringsfeilen" tok jeg like godt en sving innom den noe høyere nabotinden H-1124 (1124 moh) før jeg gikk ned igjen. Siden jeg var i området ;)

Turen startet på parkeringsplassen ved Selstadvatnet. Her parkerte jeg bilen og fant fort ut at isen på vannet var fin å bruke. Usikker på hvor trygg isen egentlig var fant jeg det smart å holde meg langs kanten inn over vannet.

På kartet viser den røde ruta hvor jeg gikk. Den grønne viser hvor jeg planla å gå.
Det går en fin traktorvei nesten helt inn til enden av dalen som er fin å følge.

Jeg bruker ofte å høre på musikk når jeg klatrer oppover de verste stigningene. Det tar fokuset bort fra tanker på hvor tungt det er eller hvor langt det er igjen. Revet med av musikken vandret jeg like godt rett over ei elv uten å tenke på is tykkelse eller hvor dyp elva var. Det så jo greit ut... det var det ikke :)

Jeg ble hengende etter armene med vann opp til skrittet og jeg stod ikke bunn.
Heldig vis berget jeg både mobil, kamera og ipod. For ikke å snakke om egen kropp!
Da jeg satt på en stein ved siden av elva i 12 minusgrader og helte vann ut av fjellstøvlene var jeg sikker på at turen var over.
Men etter å ha vridd opp ullsokkene fant jeg ut at jeg skulle gå et stykke til. Om ikke annet enn for å sjekke ruta til neste gang.

Med såpass bratt stigning blir det ikke vanskelig å holde varmen selv med mange minusgrader.
Det ble riktig nok vesentlig kaldere når jeg kom opp på fjellet.

Her oppe var det bitende kaldt. At det blåste bortimot kuling når jeg gikk over brearmen gjorde det ikke bedre.

Nesten på toppen av feil topp. På dette punktet innså jeg at jeg hadde gått feil.

Herfra var det kun 40-50 meter opp til toppen av H-1124 så da var det bare å klatre i vei!

Endelig på toppen! Det skulle bli ei utfordring å klatre de siste meterne til toppen. Her var det både bratt og glatt. Vel oppe blir en belønnet med ei fantastisk utsikt utover store deler av Meløy kommune. På nordsida bærer det vel 400 meter rett ned i øvre Rismålsvatnet og jeg kunne skimte Lofotveggen i horisonten. På sørsida ser man Svartisen og langt inn på glomfjellet.

Men gleden ble kortvarig. Kombinasjonen 15-20 minusgrader, kuling, våte sokker i fjellstøvler uten for og lite gjenværende dagslys motiverte sterkt til å ta fatt på nedturen.

At det var hard snø og skare gjorde turen opp vesentlig lettere enn om det ikke hadde vært snø. Men glasert skare og is gjorde nedturen utfordrende. Det hadde vært en stor fordel og hatt brodder eller steg jern enkelte steder.

Mye vits å drasse med seg vann opp bare for å ta med is ned igjen ;)
Da jeg passerte stedet hvor jeg falt i elva kun 3 timer senere var det allerede kommet et godt lag med is over hullet mitt.

Dette skulle vise seg å bli en fantastisk tur med mange utfordringer og mange forhold som talte i mot at jeg skulle nå målet. Til tider var det så bitende kaldt at jeg ikke kunne stoppe opp og ta bilder. Likevel ble turen en stor opplevelse og en av mine råeste toppturer!
Heldig vis bommet jeg på det opprinnelige målet (Køvdalstinden). Hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg neppe kommet til å prøve meg på H-1124 da jeg har sett på denne som litt mer utilgjengelig.

Så ser jeg frem til å innta Køvdalstinden ved en senere anledning. Kanskje uti juni måned med sovepose og fotoapparat under midnattssola! ;)