Praktfull skitur til Høgdebrotet (05.11.2012)

Characteristic	Ski trip
Map

Ascents	Høgdebrotet (2,226m)	05.11.2012
Visits of other PBEs	Parkering Heimdalsmunnen (1,170m)	05.11.2012

Tidlig avgang og soloppgang på Valdresflya

Soloppgang på Tjønnholstinden (2330 m.o.h.), Høgdebrotet (2226 m.o.h.), Kvassryggen og Bukkehåmåren for å nevne noen.

Mandag 5. november 2012 stod fire spreke Valdres-teens (Thomas, Gøril, Ida og Alex) opp tidlig for å dra på topptur på ski i Jotunheimen. Vi hadde bestemt oss i weekenden for å dra på skitur i Jotunheimen denne mandagen ettersom at vi ikke hadde noen andre spesielle planer samt at det var meldt om fantastisk bra vær. Kl. 7 kjørte vi avgårde fra Leira i mørket. Skyene hang tungt over området og vi gledet oss til å komme oppover i høyden og ut av tåken. Det ble gradvis lysere jo lenger oppover til fjells vi kom, og etter at vi hadde passert Beitostølen var vi plutselig ute av den tunge tåkegrøten. Øynene våre ble lyst opp av et fantastisk klarvær og ikke en eneste sky på himmelen, bortsett fra tåken som lå som et tungt teppe over dalen nedover mot Fagernes. Det var utrolig vakkert å kjøre innover Jotunheimen denne morgenen. Da vi kom frem til Båtskaret, så vi bakover et teppe av tykk tåke med et nydelig og sterkt lys i bakgrunnen som varslet at solen var i ferd med å stå opp. Etter at vi passerte Båtskaret kom vi plutselig inn i en svært tett tåke, men det klarnet opp igjen da vi begynte å kjøre oppover fra Bygdin i retning Valdresflya. På vei opp Flya fikk vi med oss en fantastisk flott soloppgang over det tåkelagte Vinstrevatnet. Solen sto opp kl. 8.06 i dag, men det var en svak dis i sydøst som gjorde at vi ikke fikk med oss en helt klar soloppgang, men 5 min. senere skinte solen klart og fint. Fargene i fjellet var fantastiske, en mørk og dyp blåfarge i skyggen av solen og lyset og en rosa/gul farge på fjellene der solen skinte på dem. Vi kjørte over Valdresflya og parkerte bilen ved parkeringsplassen ved Heimdalsmunnen, som ligger litt nedenfor Flya. Klokken var 8.15 og temperaturen viste -13 grader. Samtidig var det helt vindstille, og som sagt, ikke en eneste sky på himmelen. En fantastisk skiopplevelse ventet oss..

Turen

Det tok litt tid å ta på feller og gjøre oss klare for turen, så vi kom ikke i gang før kl. 8.45. Thomas og Gøril hadde gått på ski til Høgdebrotet i går med i underkant av ti andre, og dermed var vi så heldige å gå i et ferdig tråkket spor hele veien til topps. Det hadde blitt langt tyngre om vi skulle måtte ha lagt nye spor i all nysnøen som har kommet de siste dagene. Snøkvaliteten var helt fantastisk, ren pudder! De første 15 minuttene av turen gikk vi i skyggen, så det var ganske kaldt. Samtidig tar det alltid litt tid å venne seg til kulden. Da vi kom ca. midt ut på Leirungsmyrin, kom solen frem og det varmet mer og mer. Vi tok en god hvilepause kl. 10 etter å ha gått over Leirungsmyrin, rett før stigningen opp Steinflybakkan tok til. Her nøt vi solen og den fine utsikten.

Videre gikk turen tungt oppover Steinflybakkan. Er glad vi alle hadde feller slik at vi kunne følge sporet rett oppover. Ida og jeg hadde fjellski, og det var lett og fint å gå med. Thomas gikk på randonee-ski mens Gøril hadde slalomski. Gøril var sprek som gikk på slalomski til Høgdebrotet andre dag på rad. Det må ha vært tungt! Utsikten ble bare bedre og bedre jo høyere opp vi kom. Etter hvert fikk vi utsikt nedover i Valdres hvor tåken fremdeles lå tungt over dalene. Bare Rundemellen (1345 m.o.h.) og Skarvemellen (1267 m.o.h.) stod opp av tåken på formiddagen, men utover dagen klarnet det litt mer opp (men fortsatt tåke over store lavereliggende områder).

Da vi kom opp til Steinflye, fikk vi flott utsikt oppover mot Høgdebrotet og fikk faktisk med oss at månen gikk ned i fjellet kl. 11.45. Vi fortsatte stigningen direkte opp til Høgdebrotet fra Steinflye og koste oss i solen, men det begynte raskt å bli litt kaldere. Etter hvert var det slutt på helt vindstille vær, og vinden blåste svakt fra nord, men det var ikke særlig merkbart. Temperaturen var nok ca. -12 grader da vi nådde toppen av Høgdebrotet kl. 14.45. Da hadde vi gått i 6 timer og var glade og fornøyde for å endelig stå på topplatået av Høgdebrotet etter å ha slitt oss opp over 1000 høydemeter. Utsikten fra Høgdebrotet denne praktfulle novemberdagen var helt fantastisk! Nærmest hele Jotunheimen var å se fra toppen! Været var så klart at vi kunne skimte Norges tre høyeste topper; Galdhøpiggen, Glittertinden og Storen (alle over 2400 m.o.h.). Vi tok et flott gruppebilde på toppen fra mitt speilreflekskamera ved hjelp av selvutløser med Jotunheimens fagre tinder i bakgrunnen. Vi oppholdt oss på toppen en times tid frem til ca. kl. 15.45 da solen gikk ned på ryggen opp til Steinflytinden som ligger ved siden av Tjønnholstinden (2330 m.o.h.) som ligger rett sydvest for Høgdebrotet. Det var en flott og klar solnedgang på toppen av Høgdebrotet i dag.

Nedkjøringen fra Høgdebrotet gikk samme vei som vi gikk til toppen. Det var fantastisk å stå på ski ned den lange fjellsiden ned til Leirungsmyrin. Vi fikk med oss de siste solstrålene over Rondane og fjelltoppene øst for Valdresflya samt Skaget. Det var en spesiell opplevelse å få nedkjøringen i skumringstiden da himmelen var farget lyseblå, gul, rosa, lilla og etter hvert helt mørkeblå. Selv om Ida og jeg hadde fjellski, gikk det veldig fint å stå de lange nedkjøringene takket være masse puddersnø og myke, fine forhold. Da vi kom ned til Leirungsmyrin, begynte det å bli mørkt og vi var fremme ved bilen ca. kl. 17.30.

Turen ble på nesten 10 timer! Takk for en praktfull topptur i november på ski i vakre Jotunheimen, en tur jeg sent vil glemme! :)