Uførefjellet (Flora) - en aldri så liten utfordring (29.08.2015)

Etter å ha besøkt Holten og Nykken satte jeg kursen i retning Florø for å bestige Uførefjellet (313 moh). Av en eller annen grunn antok jeg at det skulle bli en kort og grei affære. Jeg hadde ingen informasjon om sti så jeg måtte velge mellom adkomst fra øst eller vest. Jeg valgte til slutt vest da det gikk en vei oppover så jeg formodet det ville bli greit å komme seg opp på ryggen. Jeg tok feil.

Veien jeg hadde valgt viste seg å lede opp til et anlegg som jeg ikke aner hva er. Det var en bom som sa "Adgang forbudt for uvedkommende". Siden jeg skulle til fjells anså jeg meg som "vedkommende" og gikk forbi bommen. Da jeg kom til anlegget var det sperret inne med høyt gjerde og det var ikke mulig å komme opp klippene ved siden av. Jeg gikk et stykke nedover igjen og fant et "smutthull" i klippeveggen. Etter å ha lempet Karma opp fra hylle til hylle kom jeg opp til en anleggsvei under bygging.

Jeg gikk til veien til endes og holdt meg under skogsryggen til jeg følte det var på tide å være PÅ den. Oppe på skogsryggen så jeg merker på trær som jeg fulgte i retning bergveggen på bildet øverst. Plutselig forsvant merkingen og jeg brukte litt tid å rote rundt i herjet skog under stupbratte klipper før jeg fant ut at dette virket dødfødt.

‹

›

Jeg kom så på at da jeg kom opp på skogsryggen kunne jeg skimte et skar lenger til venstre for bergveggen. Egentlig var jeg drit lei hele fjellet men bestemte meg for å gi det en siste sjanse. Jeg begynte å gå ned i retning Uførevika og plutselig kom jeg over et tråkk som ledet meg inn mot det skaret jeg hadde observert. Da jeg så tråkket var jeg ganske sikker på at jeg kom til å stå på toppen av Uførefjell om ikke alt for lenge...

På vei opp skaret fikk jeg et lite "crux" i form av at stien krysset en bekk med et stupbratt fall under. Jeg var litt usikker på om Karma ville prøve å unngå vannspruten så jeg strevde litt med å få henne trygt over her. På min måte...

Da jeg kom opp av skaret skjønte jeg at det var ikke plankekjøring helt enda. Det var bratte klipper over meg men jeg forstod hvor tråkket ville ta meg hen. Det gjaldt imidlertid å ikke miste dette tråkket. Jeg trengte det ikke for å komme opp, men for å komme NED utenfor mye trøbbel...

Da jeg kom til toppryggen hadde jeg en fantastisk utsikt i retning Florø og jeg lot ikke høyspenten irritere meg. Jeg trodde jeg var nære toppen siden det var en postkasse her men GPSen sa at vi hadde fremdeles 0,3km foran meg på skogsryggen...

Til slutt nådde vi toppen - som ikke var markert på noe som helst vis. Karma fikk de to sedvanlige godbitene og hun kan telle. Hun stirrer på meg etter den første og snur seg rundt etter den andre...

Veien tilbake gikk rimelig greit. Jeg mistet tråkket et par ganger men tok meg inn igjen via GPS-sporet. Jeg konkluderte med at dette er ikke et greit sted å miste kursen...

Da vi var tilbake ved bilen var det bare å dytte de gjennomvåte klærne ned i en pose. Jeg hadde heldigvis et nytt sett klær for morgendagen. Men jeg var ikke lengre like sikker på om jeg var så motivert for overnatting i bilen. Det hadde allerede begynt å mørkne og jeg kunne faktisk tenke meg et hotellrom. Jeg kjørte derfor inn til Florø og booket inn på Comfort Hotel - som heldigvis hadde et ledig rom hvor man kunne ha hund.

Og her sitter jeg - i skrivende stund - mett og utørst, som det heter...