Svalbard 2013 dagbok: Dag 0: Reisedag (21.04.2013)

Dag 0: Reisedag

Jeg hadde nok kommet meg til Svalbard før eller senere, men takket være min gode venn Petter Bjørstad ble det før.

Sent i 2012 fortalte Petter meg om sitt Svalbardprosjekt - hvor hovedmålet var å bestige Newtontoppen (1713 moh) og Perriertoppen (1712 moh) - de to høyeste toppene på Spitsbergen - den største øya på Svalbard. Siden toppene er så godt som jevnhøye var det like greit å bestige begge i tilfelle nyere målinger skulle snu opp ned på rekkefølgen. Dernest skulle vi ha en fantastisk tur, selvsagt.

Beslutningen om å bli med på dette prosjektet var enkel. Jeg hadde ikke tid. Det var travelt på jobb, jeg hadde nylig fått en valp, prosjektet ville koste en del kroner og jeg hadde betennelse i en fot som strakk ut i tid. Derfor sa jeg ja. Man kjenner bare på seg at visse ting skal man ikke si nei til...

14 Mars 2013 annonserte Petter det endelige laget; Petter Bjørstad, Geir Åke Dahlen, Helge Larsen og meg selv. Helge var et uvurderlig tilskudd på laget - som erfaren klatrer, redningsmann og med god kjennskap til førstehjelp.

De andre hadde gjort seriøse ting sammen, som f.eks. Mt. Logan og Mt. Blackburn. Helge og Petter hadde klatret Denali sammen. Det var mye erfaring i laget. Mitt bidrag ville nok begrense seg til hardt arbeid og en viss erfaring i å grave arktiske latriner...

I månedene før avreise var Petter travelt opptatt med de byråkratiske utfordringene som en Svalbardekspedisjon medfører. 2 mars var "prosjektplanen" klar:

Dag 0: Reise til Svalbard
Dag 1; Transport med snøskuter fra Longyearbyen
Dag 2-4; På ski til Newtontoppen
Dag 5; Newtontoppen
Dag 6; På ski til Perriertoppen
Dag 7; Perriertoppen
Dag 8-10; Retur fra Perriertoppen
Dag 11; Transport med snøskuter til Longyearbyen
Dag 12-14; Backup-dager
Dag 15-16; Avreise

Petter beregnet den totale distanse på ski til ca. 150km, noe som skulle tilsi et snitt på ca. 20km per dag. Jeg antok at det ville gå for min del. Jeg gikk jevnlig til fysikalsk behandling for foten og merket gradvis bedring. Men ville den bli helt bra i tide?

21 April var reisedag. Vi skulle møtes på Gardemoen og reise sammen derfra. Min reise fra Sunnmøre hadde en del stressmomenter. I tillegg til en bil som ikke ville starte var ett av de da vi ankom Vigra (Anne kjørte meg). Karma hadde tygget i stykker madrassen i buret og da vi åpnet døra sørget vinden for at alle bitene fløy avgårde. En vakt kom løpende bort til oss og beordret oss til å plukke opp alt sammen...

Helge og Petter fløy inn fra Bergen og Geir Åke møtte oss ved Gardermoen. Jeg hadde slått meg ned på innenlands før jeg helt tilfeldig oppdaget at flyet gikk fra utenlands. Men vi kom oss alle på flyet og hadde en grei tur opp til Longyearbyen der vi landet 23:30. Heldigvis - sammen med bagasjen...

Vi tok en flybuss inn til byen og sjekket inn på Svalbard Lodge. Vi delte ett stort rom og falt til ro noe før kl. 02:00. Det tok litt tid før jeg sovnet. Eventyret hadde allerede begynt og slitet ville begynne neste dag...

Fortsettelse: Dag 1: Ragnardalen - Camp 1.

‹

›