Buskrednosi - min første skitur i 15/16 sesongen (13.12.2015)

Anne og jeg hadde overnattet hos Anne-May i Gaupne og hadde derfor tatt med ski og utstyr i tilfelle søndagen skulle vise seg til å bli en fin dag. Lørdagskvelden ble meget hyggelig med flere gjester, god mat, god drikke og morsomme spill og quiz. Raffle ble jo selvsagt kveldens høydare for min del og siste terning sluttet å trille like før klokken ble halv tre på natten.

Søndagsfrokost ble tilsvarende sen og vi kunne se gjennom vinduet at været ble bedre og bedre. Anne-May tilbød seg på passe Karma mens Anne og jeg dro på skitur og vi takket sporenstreks ja takk til det tilbudet. Med så mye snø i fjellet ville det bli en strabasiøs tur for henne.

Anne og jeg ankom Syneshaug klokken halv tolv og noen minutter senere var vi på vei opp Vigdalen. Målet var Kattøyro (1411 moh) men vi ble raskt enige om at de sporene som vi fulgte nok gikk mot Buskrednosi (1505 moh). Siden vi ikke hadde vært på noen av toppene var det derfor hipp som happ hvor vi endte opp. Litt morsomt egentlig, å gå innover uten å vite hvilken topp man skulle til...

‹

›

Vi hadde sett at vi hadde to stykker foran oss og siden de hadde brede ski var det liten tvil om at de skulle til Buskrednosi. Vi passerte Vigdalsstølen (ca. 800 moh) og hadde nå ca. 700 tøffe høydemeter igjen. Livet ble definitivt lettere siden disse to foran oss fortsatte med brøytingen.

‹

›

På ca. 1070 moh satt de to karene og tok en velfortjent rast. Vi takket for innsatsen så langt og jeg tok over brøytingen. Jeg håpet først inderlig på noen vindpakkede områder som ville lette skigåingen, men så ombestemte jeg meg raskt da vi tross alt skulle ned samme vei. Jeg hadde lette fjellski uten stålkanter så jeg var godt fornøyd med puddersnøen selv om det var tungt på vei opp.

‹

›

Flere ganger trodde jeg at toppen var rett rundt hjørnet men så var det ny flate og ny haug foran oss. Egentlig var jeg sliten men ville ikke bli tatt igjen av første brøytetropp så jeg holdt jevnt tempo. Og til slutt dukket varden opp foran oss...

‹

›

Det var en smule kaldt der oppe. Jeg slet litt med å holde fingrene varme pga all fotograferingen men det gikk greit. Jeg fikk skiftet klær på overkroppen og det gjør ofte susen. Og utsikten var jo HELT fortreffelig...

‹

›

Nedfarten var helt herlig. Etter at flatene var unnagjort var det bare å boltre seg med Telemarkssvinger ned puddersnøen. Jeg skulle nok ønsket jeg hadde tatt med Telemarkskiene mine men det gikk gradvis bedre og bedre. Var bare litt rusten i starten. Nede i skogen var det litt Texas til tider men vi kom ut av det med helse og ski i behold..

‹

›

Vi var tilbake på Syneshaug 15:10 og nå stod tre ting på programmet; 1) hente Karma i Gaupne, 3) få seg noe å bite i på Pyramiden og 3) retur til Sogndal. Det var et helt suverent døgn i Luster!