Årvikveten i regn, sludd, snø og tåke (22.02.2016)

Jeg hadde avsluttet dagens jobbøkt og stod hjemme og kikket ut av vinduet. Det sluddet horisontalt. Dørstokken fortonet seg som HØY. Så kikket jeg bort på Karma, som har innebygget klokke og et uttrykk man ikke kan bare velge bort. Tanken falt straks på Huldrehornet og noe annet lavt og trygt. Men det føltes litt småfeigt. Så da bestemte jeg meg for å dra til Årvika og gå Veten fra den siden - nesten nede ved fjorden. Jeg gikk inn på morotur.no og fant en beskrivelse av sti og startsted. Det var vel sistnevnte som var det viktigste. Jeg regnet med at stien forsvant i snøen ganske fort.

Det regnet da vi ankom lekeplassen på Slettestøl. Men, jeg hadde gode klær og dagslys og så bar det i vei opp stien som var bratt og glatt. Stien gikk mot nordvest opp til 180 moh og så dreide den nordøst. Veldig OK rute. Må gå den til sommeren.

Ved skoggrensa mistet jeg stien, men fant skilt til Veten ved sørenden av Nyksvatnet. Etter hvert fant vi også stien (langs kanten på klippen) men deretter var det bare å glemme sti, da jeg stod i knes til snø for hvert steg. Karma fløt litt bedre på snøen men ble stadig mer og mer innpakket i kram snø.

Veten så fryktelig bratt ut og plutselig begynte jeg å lure på om det var noen vei opp her. Kanskje jeg måtte gå i retning Torsethornet før jeg fant en vei opp. Jeg la i vei og håpet på det beste.

Karma var hyper. Ikke nok med alle hjortesporene i skogen, men det var jaggu meg en hare som løp frem og tilbake oppe i fjellsiden. Jeg beordret Karma til å gå bak. Haren var uansett trygg pga. snømengden.

Så dukket det plutselig opp en farbar vei oppe til venstre og vi stavret oss opp. Flere steder stod jeg med snø til livet men inspirert av at målet var rett over meg fant jeg de kreftene jeg trengte. Hvordan Karma klarte dette lurer jeg enda på. Men rådyr + hare gir vel hund på speed...

Klokken 17:31 ankom vi toppen. Ikke mye å se her. Snøbyger og tåke. Jeg tenkte det var best å komme seg ned før mørket falt på. Jeg hadde selvsagt lykt i rumpetaska men av en eller annen grunn sliter jeg med å få den frem med mindre jeg MÅ. Og i dag måtte jeg ikke. Vi ankom bilen kl. 18:00 og et to minutter senere kjørte jeg avsted med fjernlys.. Når det blir mørkt, så blir det mørkt FORT!