Røddalshorn og særs dårlige lysforhold (25.02.2016)

Etter en svært ÅLREIT rando-tur ned fra Røddalshorn dagen før, var jeg tilbake. På mobilen min hadde det kommet en SMS fra venner som hadde vært oppe litt før meg, men snudd før toppen pga null sikt og haglebyger.

Det var med blandede følelser jeg og Karma la i vei fra Leikongsætra. Jeg tåler alltids litt vær og klarer vel saktens å ta meg både opp og ned i blindføre, men det er ikke nok kjekt å eksponere Karma for haglebyger. Men hun hadde superwoman-drakta på, så hun ville vel tåle litt. Hvis det ble for ille fikk jeg heller skjerme henne til byga gikk over.

Det gikk helt greit opp til skaret. Der lå tåka tjukk og jeg ble nødt til å navigere etter de få steinene som stakk opp histen og pisten for ikke å bli svimmel. Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til turen ned.

Vi kom til toppen uten haglebyger og etter ca. 5 minutter hadde jeg fått av fellene, strammet støvlene og spent på skia. Jeg sendte Karma først for å ha noe å kjøre etter. Det gikk sånn passe, da hun ikke visste hvor hun skulle løpe. Sporene våre opp så jeg lite til.

Men da vi kom ned til skaret kom vi også under tåka og da ble det endelig tid for litt kvalitetskjøring. Jeg måtte stoppe og vente inn Karma nå og da, men det var helt greit for bena mine er ennå ikke vant til høye og stramme støvler.

En liten snutt fra nedkjøringen: