Etter noen tidligere forsøk var jeg innstilt på å komme frem til toppen denne gangen. Jeg startet turen fra Skamsdalssetra etter å ha kjørt opp fra Lesja og betalt 70 kroner i bompenger. På vei til Skamsdalssetra måtte jeg jage bort flere flokker med relativt sta kyr og sauer som tok frokosthvilen midt på veien.
Kartet viste at turen nesten kom til å bli på fire mil t/r, så jeg kjente på kroppen at jeg både hadde lyst, men også litt det motsatte. Værvarselet var bra for dagen, men det hjalp ikke så mye at det regnet de to første timene av turen selv om varselet viste noe annet. Storskrymten lå under en skyhatt da jeg ankom Leirsjøen etter en times gange. En time senere ga regnet seg og Storskrymten begynte å vise seg fra sin flotte side. Alle fjellene rundt var innhyllet i skyer, men ikke Storskrymten, makan til flaks skal man lete lenge etter.
Jeg traff på en gruppe med folk over flya som lå ca 5 kilometer før toppen. Det ble ikke utvekslet så mange ord, og med begynnende tordenskyer på himmelen begynte farten å øke, jeg måtte komme meg opp og ned før det eventuelt kom tordenvær. Ved en varde på ca 1700 moh før toppen slang jeg fra meg ryggsekken og travet i et godt tempo mot toppen. Over Skamsdalen i sør så jeg en stor tordensky som kunne gå av når som helst, og over Snøhettamassivet likedan, ikke mye tid til overs om jeg skulle vær på den sikre siden. Det var blå himmel over toppen da jeg var der oppe, og utsikten var helt fantastisk. En flott topp som også vil være verdt turen på ski en gang.
Turen tilbake føltes lang, og returen fra Leirsjøen til Skamsdalen føltes som en evighet.
Kort og godt en flott men lang tur i lettgått og fint terreng.
User comments