Seks tinder fra Krossbu (25.07.2014)

«Tindesport er ikke å nå til topps, men å være underveis. Bilkjøring er intet mål, men et transportmiddel. Underveis mot toppen og målet, ligger eventyret» Bjørn Halvorsen. Dette er historien om to døgn, seks tinder og fem turglade venner.

Spontant godt planlagt

Rundt midnatt forrige uke fikk jeg en tekstemelding av en god venn, Olav Nørstebø. Det sto noe som «Har fri. Har endel uoppdaget i Jotunheimen. Er du med?». Kontant var svaret ja. Timer senere var turen ferdig planlagt. Loftet (2170 moh), Veslfjelltinden (2157 moh), Hurrbreatinden (2064 moh), Veslbreatinden (2092 moh), Storbreatinden (2018 moh) og Store Smørstabbtinden (2208 moh) skulle bestiges og leirplassen skulle være Krossbu på Sognefjellet. Værmeldingen bar preg av uker med tropevarme, det vil si varm luft som møter kald luft og bygevær. Så man kunne ikke utelukke å få oppleve fire årstider på en dag i fjellet, selv i juli måned.

Oppvarming

Etter at turen var spikret gjorde jungeltelegrafen nytte for seg. Johannes Kristianslund, Mari Randen og Ragnhild Rosten hev seg med, de to sistnevnte ankom om kvelden. Vi tre andre bestemte oss for å ta Loftet (2157 moh) som oppvarming til helgen og parkerte ved Jotunheimen Fjellstue fredag formiddag. Fra der fulgte vi tydelig sti opp i nedkant av Vesloftet, før vi skrådde bratt opp til venstre i bakkant. Mye bratt og løs ur, men både rype og sol å se. 100 meter før vi nådde toppen kom tordenværet, som førte med seg både regn og hagl. På tur opp hadde vi oppdaget en liten hule, denne kom godt med da vi måtte søke ly i underkant av en time. På godt norsk var det et helvettes vær.

En Sør-Afrikaner på Krossbu

Vel nede fra Loftet dro vi videre til Krossbu, regnværet avtok og aftenen ble rød. Lavvoen ble satt opp i rekordfart og leirbålet tent. Ikke overraskende fikk vi besøk av både en Sør-Afrikaner og en Italiener, begge av god årgang og gode på smak. Krossbu er et ypperlig utgangspunkt for toppturvandring, brevandring og gode naturopplevelser. Vi valgte å slå leir i nærheten av turisthytta på andre siden av elven, avgiften for telting var på 110 kroner per døgn inkludert bruk av tørkerom.

Værmeldingene vi aldri får

Slagen klokka seks lørdag morgen våknet vi uthvilte og motiverte for en ny dag i Jotunheimen. Målet for dagen var den sylskarpe «haifinnen» Store Smørstabbtind og Storbreatind. Etter frokost og morgenkaffe labbet vi i vei innover langs den nydelige Leira mot Leirbreen. Før bretunga holdt vi godt til venstre, opp gressbakkene med Leirvatnet som mål. Fra der tok vi oss opp på 2000 meter før vi brunsjet på platået før den bratteste kneika. Fra der blir nordryggen tydelig brattere og klyving må til. Vi valgte å følge ryggen ute på venstre side opp, en rygg mange vil oppleve som noe luftig. Alternativet er en sti som går rimelig langt til høyre, her er det svært mye løs stein. Generelt er begge rutene eksponert for steinsprang, så litt disiplin og forsiktighet er fornuftig. Ikke alle steinene som så store og fine ut satt like godt fast som man kunne ønske. På toppen kunne vi nyte en fantastisk utsikt mot resten av tindene i Smørstabbmassivet. Rundt oss kokte været, så etter en kort pause bar ned ned igjen. Vi gikk så ned igjen til 1850 moh før vi tok oss opp til Storbreatind. I løpet av 15 minutter falt temperaturen 10 grader, regnet pisket i skalljakkene og det krydde av elektrisk aktivitet på toppen. Ragnhild fikk støt av å ta på telefonen sin, det summet i hettene og håret reiste seg. Storbreatind var overhode ikke noe blivende sted. Returen gikk så ned til Krossbu igjen.

Rusa på frisk fjelluft

Etter en efta med regn, torden og storm i kastene ble det nok en rød aften. Fem hadde blitt til fire da Mari reiste ned igjen lørdag. Leirbålet ble tent og maten stekt på heller. Rett over midtnatt var det godt å krype ned i posen.

Søndagens trippel

Klokken halv ni bar det av sted mot nye tinder i strålende sol. Vi gikk innover langs Leira, holdt til venstre for Leirbrean og tok opp en bekkedal på 1530 meters høyde som ender i Nufsfonne. Denne fonna fulgte vi på skrå oppover og videre langs sørryggen til Veslfjelltind, helt uproblematisk uten luft. Ettersom vind og regn meldte sin adkomst igjen ble det en kort toppvisitt før vi satte kursen mot Hurrbreatind, langs ryggen inntil Hurrbrean. Her intensiverte regnværet, så for å holde varmen og sleppe å skifte gikk vi raskt videre fra Hurrbreatind. Vi fortsatte ryggen opp til Veslbreatind med en flott utsikt ut mot ryggen til Bakre Skagsnebb. Fra Veslbreatind kom oppholdsværet som fortsatte til vi ankom Krossbu igjen.

Takk for en flott fjellhelg.

Turhilsen Atle