Dyrhaugsryggen- There and back again. (02.07.2011)

Dagens tur var klar: Dyrhaugsryggen skulle gruses, dog været fra morgenen virket noe tåkete. Dette løste seg fort opp, og snart var det en solskinnsdag og Tre glade gutter tok løs etter en god frokost på turtagrø. Det var grei skuring innover dalen og elva ble kryssa ved demningen lenger oppe. Dyrhaug ble peila inn og nå var det bare en vei, og det var oppover.

Kom greit opp mot ryggen og la merke til et langt snøfelt som ikke hadde tint etter vinteren ennå, og dette skulle nok brukes til en fin retur:) Turen opp til fortoppen gikk greit og etter litt luftig klyving stod vi oppe på Store dyraugstind. Veien videre så ganske krafsen ut men det liker vi så det ble ikke så lang rast på toppen. Det var ikke mye plass der uansett.

Mye Luftig klyving og etterhvert litt runding av midttoppen i vestflanken som ble veeel luftig uten sikring, men bare fordi vi definitivt burde ha gått over toppen og ikke ha prøvd oss på omveier.

Etterhvert kom vi oss over ryggen og da endret landskapet seg drastisk. Nesten som svaberg på kysten. Hvite runde former uten ur!! Vi kom oss greit ut på toppunktet med det karakteristiske stupet ned mot Skagastølsbreen. En velfortjent rast med evaluering av veien videre kontra retur. Det tetnet til endel i skydekket og det var allerede blitt sent, så vi bestemte oss for at returen var beste løsning, og slik ble det.

Ryggen var akkurat lik den andre veien også :) borsett fra at vi slapp 3+ klatring på midttoppen når vi rundet over istedenfor i vestflanken. Snøpartiet som ble observert tidligere var deilig å ha når vi skulle ned. 300 høydemeter på få minutter er greit. Og etterhvert kjente vi lukten av en pils som ble bestilt via telefon, og da var dagen komplett. Toppet ble den kun av en utrolig deilig middag på Turtagrø (kred for den)