Galdhøpiggen Fra Juvasshytta (24.07.2013)

© Audun Meland

f.v. Svellnosi, Keilhaus Topp, Galdhøpiggen og Vesle Galdhøpiggen.

Galdhøpiggen i Taulag over Styggebrean

Etter å ha skånet piggen for besøk inntil poden var stor nok til å bli med på tur var det i år endelig tiden og muligheten til å ta norges høyeste, dog i den noe avkortede varianten; i taulag organisert på Juvasshytta.

Været var upåklagelig, breførerne snakka gromt mål, og motivasjonen var på topp, så etter litt utdeling av seletøy og tau ble det fri marsj fra Juvasshytta inn mot kanten av Styggebrean, noe som var en enkel marsj for alle i gruppa.

På Standplass ved breens kant ble det lagt ut tau med løkker, og her viser det seg fort hvem som er forberedt og hvem ikke... "stuttbrokji på breen i tog" var ikke bra og skotøyet til enkelte var også noe labert: nettingsko, coverse...you name it.. jeg var glad for at jeg hadde de høyeste støvlene mine på, noe som skulle vise seg å være en fordel.

Annenhver voksen og barn.. ingen barn rett bak fører mm. viste seg å være en meget stor oppgave for mange, så tiden gikk før toget var på tur. De første ti skrittene var greie, men derfra var det nærmere 50m i slush på ca 25 cm dybde, noe som medførte at 90% av følget var søkkvåte på beina fra første minutt. :O

I taulag er det lite rom for kollektivt skobytte mm, så det gikk i gåsemarsj i 45 minutter opp mot ryggen som rager ned fra piggen, uten at det var noen nevneverdige sprekker å hoppe over, og vi fremst i toget gikk ganske langt opp på ryggen før tauet ble tatt av og lagt sammen med tauene fra ti andre taulag som var her i samme ærend.

Guidene nevnte før sluttetappen at det var vanlig å bruke 30- 60 minutter opp, og at rekorden var 11:40, satt av en Guide. Poden fikk blod på tann (12 år) og ville komme seg opp fort, og det ble et lite race opp lia, og noen hadde allerede fått nok av turen over breen og ventet på standplass med blaute føtter.

19 minutter senere stod vi på cruxet ved hytta på toppen og skuet ut over jotunheimen i knallvær. Litt Leie for at vi ikke bare kunne returnere ned i visdalen alene i eget tempo, tok vi oss god tid og tok bilder. Kjente igjen mange topper (49 som er besøkt før denne som ble nummer 50) og spaserte en tur ut mot skrenten mot svellnosbreen og fikk tatt noen bilder der også.

Returen gikk noe raskere både ned og over breen. Fikk slengt med et tau og jogga tilbake til Juvasshytta der resten av familien ventet. Velfortjent middag på Brimi fjellstugu etterpå er også verdt å nevne.

Alt i alt en tur akkurat som forventet, men som ikke skal gjentas. Piggen skal nok taes på ordentlig vis senere en gang.