Espedalen-Fefor-Gålå-Fagerhøi-Skeikampen-Kjølen hemmat (28.02.2012)
Start point | Dalseter høyfjellshotell, Espedalen |
---|---|
Endpoint | Østre Gausdal |
Characteristic | Ski trip |
Duration | 52h 12min |
Distance | 80.0km |
Map |
Ascents | Fagerhøy (1,022m) | 28.02.2012 11:30 |
---|
Et spontant forslag, slengt ut som et nokså useriøst forslag til en plan for vinterferien utviklet seg raskt til noe.
Etter å ha gledet meg konstant i omkring to uker, sto jeg og Åsmund på parkeringsplassen ved Dalseter i Espedalen. Vi har begge vært en del på tur før, men med kun to timer med planlegging, var det en del usikkerhetsmomenter. Kunne vi forvente skiløype hele veien? Med Peer Gynt-veien som hovedtrasé, satset vi på det. Kom den råtne pulken vi hadde lånt til å gå istykker hinsides våre reparasjonsevner? Alle spørsmål forsvant for min del da vi i upåklagelig vær endelig var på vei mot første delmål: Hattdalseter og matpause. Det tok tid å kjenne på vekten av sekkene, pulken og festet i sporet. Pulkselen røk én gang på de første seks kilometerne. Etter mat var det min tur til å dra pulken, som nå var tre brødskiver lettere.
Ved Lomseter var stemningen på topp etter flere kilometer med nedoverbakke. Det var imidlertid kjedelig å oppdage at videre mot Fefor måtte vi fortsette på en vinterbrøytet Peer Gynt-vei. Her røk pulkselen for andre gang, nå på motsatt side. Gleden var stor da vi støtte på skiløypa som ledet oss opp i høyden. Nærmere bestemt til Fefor Høifjellshotell. En vakker plass med dyre gnagsårplaster!
Det er herlig med slike turer. Man vet man må videre, man vet man har et mål. Likevel bestemmer man helt selv når det passer best. Klokken 18 den kvelden fant vi oss en teltplass ved Gålåvatnet. Sursøt kylling med ris har sjelden smakt bedre. Natten ble en noget hustri affære, tross ymse forebyggende tiltak.
Onsdag morgen etter radiolytting, pølsefrokost og pakking, satte vi kursen for Gålå. Her skjønte vi etterhvert at alpinbakken måtte bestiges. Vi hadde flaks: gratis heis for langrennsløpere! Uhell i hell: pulk forbudt. Det endte med at jeg og pulken krøp og slepte oss opp gjennom skogen til Wadahl Høyfjellshotell mens Åsmund kjørte to turer med heisen og sekkene våre. Det ble endel rot og vi brukte nærmere to timer på dette. I tillegg hadde jeg brukt mye krefter allerede. Åsmund skjønte dette og bestemte seg for å dra pulken helt til Fagerhøi: 17 km videre. Dette var et prosjekt det står stor respekt av. Været og skiføret var eventyrlig absolutt hele veien. Da vi omsider skimtet Fagerhøi Fjellskole, brøt nesten jubelen løs.
Vi var mette og fornøyde da vi forlot utsikten på Fagerhøi. Litt vemodig var det. Samtidig spennende. Målet var nå en leirplass vi hadde pratet lite om. Et eller annet sted langs en distanse på nesten 14 km (Fagerhøi-Skeikampen) skulle vi roe oss ned for natten. Både naturlig og logisk nok, ble det omtrent halvveis til Skeikampen.
Torsdag morgen var vi allerede rutinerte. Alt gikk som smurt: brødskiver ble fortært og ski spent på. Vi nærmet oss nå i fint driv kjente trakter. Skeikampen er et sted vi begge alltid har hatt et forhold til, både sommer og vinter. Når jeg så Kampen åpenbare seg, fikk jeg en ubeskrivelig mestringsfølelse. Samtidig som jeg kjente på at turen nærmet seg slutten, svermet tankene omkring den tyngste og lengste etappen, som vi nå sto overfor: Kjølen hemmat. Løypa som går fra Skeikampen og til Østre Gausdal.
Vi skjønte fort når vi ikke lenger var på fjellet. Snøen var råtten og føret trått. Skogen duftet fantastisk friskt der vi rykket og nappet framover på feil skismurning på varierende forhold. Jeg kjente for første gang på tre dager på følelsen av å være utslitt. Pulsen hadde vært høy ofte, men nå var huden revet av venstre hæl og sekken grov seg ned i skuldrene. Da jeg endelig skjønte at jeg faktisk gikk i skiløypa som passerer like utenfor min egen inngangsdør, dro jeg på litt ekstra og sammen ankom jeg og Åsmund gårdsplassen hjemme litt over halv tre torsdag ettermiddag.
Ikke lenge etter satt jeg på bussen på vei mot Espedalen, turens startsted, hvor jeg skulle lege gnagsår, fordøye opplevelser og nyte resten av vinterferien på hytta.
Tusen hjertelig takk for turen!
User comments