Jorring og jossing på Glåmtinden (26.04.2012)

Dagens agenda var å fyke opp ei renne på nordsida av Glomtinden og suse ned ei naborenne. Det var mildt og snøen var løs og fin å gå i, men det eneste som suste var ørnene som våktet våre steg. Vi sneglet oss oppover på løpende sikringer + en og annen standplass for å bytte sikringsmidler.

Vi var tre taulag og undertegnede klatret sammen med Gøran og vi hadde vel 40 meter tau mellom oss, og minst en sikring. Det gikk som smurt, men etterhvert ble det litt Jorring. Skingrende tilrop om at "dette er ikkje Everest!" under forsering av et lite parti is var mer til undring enn refleksjon.

I øvre del av renna gjorde kombinasjonen av brattheten og is, eller var det råtten snø?, til at vi måtte gå ut til venstre og opp på ryggen. Og da ble jorringen avløst av jossing. Strenge, topografiske innsikter på kav bergensk forsvant like lett fra frontallappen som snøen fra underlaget, og jeg fikk kyla inn en etterlengtet sikring før jeg tok til vettet og traverserte opp mot ryggen. Pga nevnte kåling tok hele tildragelsen mye lengre tid enn planlagt, men vel oppe på ryggen var alle fornøyde og spaserte opp på tindens topp under oppsyn av to ravner, var andektige et bittelite øyeblikk, spaserte ned, urinerte og tok på skia.

Snøen i Naborenna var altfor løs, så vi gled ned til den gamle veien og helt ned til bilen mens Jyllandsk fønvind luftet duften av ridderost ut av skjegget.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, selv om ungdommen var skuffa over å ikke få kjøre ned renna som planlagt.

Bilder og kanskje til og med levende sådanne legges ut så snart de er fremkalt. Tjohoi!

Takk til Gøran for bildene!