Forsøk på Skagastølsryggen (10.07.2013)

Etter Lofoten-turen med Sondre ble det ikke mye hvile. Tilbrakte en dag hjemme før jeg tok bussen til Årdal for å møte Espen, Sindre og Thomas. Det ble en lang og kjedelig busstur før jeg endelig kom frem rundt kl 15. Vi handlet i Årdal før vi kjørte over fjellet til Turtagrø. Planen var å gå Skagastølsryggen og Halls hammer. Forklarte turplanen til de andre før vi gikk og la oss, og det var meldt knallvær hele neste dag – dette måtte bli bra!

Sto opp til frokost på Turtagrø kl. 7, en uvant luksus. Her bugnet det med god mat, egg og bacon, og vi nølte ikke med å spise oss mette. Thomas som ikke hadde klatret noe særlig før leide utstyr der, og vi kom oss av gårde kl. 08:40. Det hang igjen litt skyer på Storen, men ellers var været helt strålende. Optimistiske la vi i vei innover mot Tindeklubbhytta. Sola brant godt denne dagen, og jeg skulle komme til å få angre på at jeg glemte solkrem. Ette kort tid var vi fremme ved hytta, og nå hadde også Storen kommet ut av tåka. Et fabelaktig skue innover dalen! Det lå et tydelig lag med frost på Storen, noe som bekymret oss litt, men vi satset på at det ville smelte. Vi fylte opp camelbackene og slo av en liten prat med Robert Caspersen som hadde tilhold på hytta denne dagen. Han ønsket oss lykke til med traversen og mitt forsøk på Halls hammer.

Stien opp til Nørdre var ikke så veldig spennende, så tempoet var radig oppover lia. Nøt innimellom skuet mot både Dyrhaugsryggen og Sognefjellsområdet. Etter hvert som vi vant høyde tiltok vinden, og oppunder Nørdre Skagastølstind tok de andre, som hadde gått i shorts og baris hele veien, på seg mer klær. Opp til toppen av Nørdre var det et litt kinkig parti grunnet litt is her og der. Gikk opp en kamin ute til høyre, fulgt av Thomas. Espen og Sindre valgte å traversere i flanken og runde opp på andre siden. Sto på toppen etter omtrent 2 timer, noe som lovet godt for tidsmarginene resten av turen. Fant en lun plass litt nedenfor toppen, og fortærte kjapt et par brødskiver. Storen og resten av Skagastøls- og Styggedalsryggen så fabelaktig ut, og vi var alle i hundre og klare for ryggen. Espen var skeptisk til den forestående etappen til V-skaret, men når vi kom i gang viste den seg å være helt kurant, selv for ham. Enkelte steder var det glatt og isete, også der. Litt luftig småklyving opp til Skagastølsnebbet før vi kløv ned i V-skaret. Her fikk vi øye på et annet lag som allerede hadde forsert klatringa opp til Berges stol. En av dem ropte noe til oss som forsvant i vinden. Etter litt enkel klyving nedover var vi i skaret. Helt nederst lå det en isete snøegg som var litt spennende å forsere. Jeg gikk over først, fulgt av Sindre – begge syntes denne var litt småskummel. Laget standplass i en solid slynge som hang der, og slang over tau til Thomas og Espen. Presterte å kaste tauet i hodet på Thomas når han kløv på grunn av vinden, noe som nok gjorde opplevelsen hans der hakket mer spennende. Med alle trygt over det som Sindre senere døpte ”dødsbrua” kunne klatringa begynne. Jeg klatret meg forsiktig oppover fra hylla rett over skaret. Det var litt isete og kaldt, og jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle gå. Jeg gikk derfor så rett oppover jeg kunne for å minske taudraget, selv om det står i føreren at men skal ut til venstre først. Dette var ikke spesielt vanskelig, men det overskrider nok litt graden føreren oppgir (3+). Laget standplass i to bombesikringer som hang der fra før, på den markerte hylla før Berges stol.

Siden vi var 4 sikret jeg først opp Espen og Thomas på mine halvtau før Thomas sikret Sindre opp imens jeg begynte på siste taulengde opp til stolen. Dette var enkel traversering ut til høyre før et lite opptak rundt grad 2+. La tauet rett over kanten ovenfor standplassen før jeg gikk videre mot noen blokker i bunnen av et bratt parti lenger fremme. Dette viste seg å bli en lang lengde, og jeg måtte tilbake til Berges stol etter at jeg hadde satt standplass for å sette en sikring. Dette var for å forhindre at de andre ville få en massiv pendel hvis de falt. Det viste seg å være unødvendig, fordi de gikk rett opp der tauet lå, noe som var mye vanskeligere, men de slapp å traversere noe særlig ut til høyre. Gjentok rutinen fra forrige standplass her, og jeg kom meg greit opp til Midtre Skagastølstind. Følte at det var kurant å gå opp der usikret, så for å spare tid og taudrag gjorde jeg det. Alt var enkelt bortsett fra et kort punkt som var litt vanskeligere. Satte standplass rett ved siden av toppvarden, og sikret opp de andre.

Når alle var oppe viste det seg at vi hadde brukt grusomt lang tid, og med de isete forholdene på Storen, og fare for at vi måtte sikre på ryggen mot Vesle valgte vi å snu her. Det passerte også to karer som hadde gått andre veien, og de hadde brukt 5 timer fra Storen til Midtre, og det med stegjern, noe vi selvfølgelig ikke hadde med. Vi spiste litt på Midtre før vi gjorde klar første rappell. La tauet rundt ei stor, fast blokk og Espen gikk først ned, fulgt av Thomas og Sindre. Jeg koste meg på toppen og tok bilder før det ble min tur. Midtre Skagastølstind er en av de mest magiske stedene jeg har vært til nå, hit MÅ jeg tilbake! For å forhindre at vi andre skulle få en pendel på et punkt lenger nede hadde Espen satt en sikring der. Jeg rappellerte lenger til høyre enn han hadde gjort, og slet da med å komme bort til sikringen. Når jeg endelig fikk den ut og skulle gå videre ned glapp tauet fra toppen av utspringet der jeg kom ned, og jeg deiset inn i fjellveggen. Irriterte meg grønn over dette et øyeblikk før jeg gikk ned til standplassen. Dro i tauet for å få det ned, men nei. Det satt bom fast. Rykket og slet, prøvde å dra i begge tauene, ingenting hjalp. Derfor måtte jeg klatre opp igjen for å løsne det. Sikret meg bare i tauet med en prusik, og vips var jeg oppe igjen. Jeg løsnet så tauet og gikk nedover de enkle partiene før det bratteste. Her bestemte jeg meg for og ikke å risikere å klyve ned igjen, så jeg la vemodig igjen en slynge ved den korte rappellen. Endelig var jeg ferdig, men den gang ei. Tauet ville ikke ned nå heller. Det viste seg å være fordi knuten lå midt på slynga, amatørtabbe! Nå fikk jeg endelig ned tauet etter altfor mange turer opp.

Videre mot Berges stol sikret Espen, Sindre og Thomas seg på prusik. Når de var trygt fremme løsnet jeg tauet jeg gikk etter. Jeg hater nemlig å legge igjen utstyr. Fra stolen en kort rappell ned til hylla, før en lengre rappell helt ned i skaret. Her ringte Thomas ned til Turtagrø, og med litt godsnakking med resepsjonisten fikk han ordnet et brett med kald mat til oss til når vi kom ned. Vi la en egen slynge i tillegg til en frisk og fin en som lå der fra før. Nok en gang gikk jeg sist. Rappellerte ned til den første standplasshylla vår før jeg dro ned tauet og stappet det oppi sekken. Fortet meg så over ”dødsbrua” og fortsatte i et greit tempo for å ta igjen de andre som hadde gått i forveien. Her ga jeg fra meg begge (!) tauene og fikk dermed en lett og fin sekk til returen. Før Nørdre valgte jeg å traversere under toppen i flanken, imens de andre gikk over toppen. Vi møttes omtrent likt på andre siden og surfet på snøfonner nesten hele veien ned til bandet mellom Nørdre og Kolsnosi. Trasket så greit ned til NTK-hytta hvor vi slo av nok en kort prat med Robert før vi fortet oss videre. For å rekke frem til Turtagrø før resepsjonen stengte løp Thomas i forveien, med meg litt lenger bak og Espen og Sindre i et litt roligere tempo bakerst. Ankom hotellet kl. 23:20, 10 minutter etter Thomas, og omtrent tilsvarende før de to siste. Kaldt kjøtt og potetstappe stod klart til oss når vi kom, og sjelden har mat smakt så godt. Som takk for at jeg ”førte” dem opp på Midtre Skagastølstind spanderte gjengen middag på meg, helt topp!
Takk for en litt for kort, men allikevel veldig flott tur!

Flere bilder: