Sveningen & Søtefjellet (01.10.2015)

Strabasiøst tur til Søtefjellet

NB1 - GPS spor ble avbrutt mellom Sveningen og Søtefjellet da enheten slo seg av. Sporet mellom Sveningen og Søtefjellet er derfor opprettet manuelt.
NB2 - IKKE følg spor ned fra Sauskolten. Det er ren galskap! Sporet er lastet opp til skrekk og advarsel.

Tur for å plukke manglende topp i Os - Søtefjellet. Denne turen skulle vise seg å bli et lite mareritt - mer om det senere.
Etter mye jobbing i det siste, med påfølgende oppspart tid, var det på tide med avspasering. Tok derfor siste halvdel av dagen fri, og satte sammen med min bror avgårde med retning Os. Allerede i utgangspunktet ble en del feil begått - vi hadde planlagt avreise fra Bergen kl. 12, men kom oss ikke avgårde før rundt 13:30, som gjorde at vi ikke startet turen før kl. 14:45. Dernest hadde jeg ikke planlagt dette godt nok. Jeg tenkte det ville være flott å gå hele rundturen fra Øvredalen - Sveningen - Søtefjellet - Sauskolten - Midtsæter - Øvredalen - en tur som er på ca 19,5 km, og som er estimert til 6-7 timer ifg Opptur Bergen.
Burde definitivt lagt om ruten både med utgangspunkt i sen avreise, vær (overskyet, men skulle senere bli til tjukk tåke) og dagsform (sliten etter mye jobbing). Men det gjorde jeg altså ikke.
Vi startet altså 14:45 fra parkeringsplass i Øvredalen, og holdt et rolig tempo gjennom skogen. Passerte de mange morsomme skiltene og "dekorasjonene" langs stien - som gjør turen til Sveningen til en av mine favoritter. Hadde tatt denne toppen tidligere ifm. Bergen PF 100. Den gangen var det fortsatt vinter og mye snø. Derfor var det fint å se landskapet i flott høstdrakt denne dagen. Etter å ha passert tregrensen, begynte den bratte stigningen - lettere å forsere nå kontra sist (da jeg tråkket i skaresnø hele veien opp - kanskje en tvilsom geskjeft), men brattere enn jeg husket. Vi var oppe på toppen av Sveningen rundt kl. 17, og stoppet her en lengre stund for påfyll av mat og drikke. Selv etter en god pause kjente jeg at dagsformen var heller laber, og hadde også fått en kjenning i kneet på vei opp. Været var fortsatt oppholds, men i nord lå Gullfjellet omsveipet i tåke (slik det ofte gjør). Vi satte etterhvert avgårde videre mot Søtefjellet, dagens egentlige mål. For å komme oss hit, måtte vi ned vel 100 høydemeter, GPS'en min slo seg av en eller annen gang rett etter at vi forlot Sveningen, og jeg merket ikke dette før vi var nesten fremme på Søtefjellet. Vel fremme på topp nr 2 var klokken blitt 18:15, og kneet mitt hadde begynt å protestere standhaftig. Samtidig gikk det ikke lengre an å se Sveningen, siden tåka hadde driftet raskt, og snart var vi også i tåkeheimen med sikt på 15-20 meter. Med tanke på at bare turen ned til Midtsæter var på vel 6 km, i tillegg til å måtte backtracke tilbake til parkeringsplassen, og at det var mindre enn en time igjen av dagslyset, ble vi nødt til å gjøre endringer. Vi fortsatte til Sauskolten, og bestemte oss deretter for å la det stå til og ta oss nedover Saubotnen i mer eller mindre direkte linje til parkeringsplassen. Det var nå godt med duskregn, og steinuren rett under Sauskolten var farlig glatt og krevde stor varsomhet. Vi brukte lang tid bare på å stige ned 200 høydemeter. Der var det ikke annet valg enn å fortsette gjennom tjukke kratt med enerbusker og gjengrodd skog. Det var håpløst å prøve å holde seg oppreist, og vi måtte revertere til aking gjennom gjørmeelver over røtter og skarpe steiner, med masse fallhull og bare pill råtne grener å holde seg fast i. Dette mini-helvete fortsatte i det som kjentes som en evighet, selv om det nok varte i en drøy time. Kneet mitt ble verre med minuttet, og jeg prøvde etter beste evne å holde all vekt på den andre foten. Det siste kvarteret var det helt bekkmørkt, og vi hadde bare lyktene på telefonene våre til hjelp (disse var heldigvis vanntette). Da vi endelig nådde tilbake på veien, var følelsen ubeskrivelig lettelse. Vi kastet oss inn i bilen og skrudde varmeanlegget på fullt. Sjelden har jeg vært mer glad for å være ferdig med en tur. Turen ble en real lærepenge om at det aldri er lurt å overvurdere egne ferdigheter eller undervurdere turlengden.