Sommertur til Tveitakvitingen (19.07.2014)
Start point | Kvamskogen (380m) |
---|---|
Endpoint | Samme (380m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 8h 00min |
Distance | 18.0km |
Map |
Ascents | Gråfjellet (1,033m) | 19.07.2014 |
---|---|---|
Høganovi (1,101m) | 19.07.2014 | |
Tveitakvitingen (1,299m) | 19.07.2014 |
Snakk om flott dag for en topptur, det må ha vært rundt 25 grader da jeg startet. Kanskje i varmeste laget, men ikke slikt man skal klage over når man bor i Norge, og spesielt ikke når man bor på Vestlandet. Parkerte ved Furedalen Alpin i Kvamskogen. Hadde på forhånd forsøkt å sjekke mulige ruter opp fra Fusa-siden, men slo det fra meg da disse så altfor bratte ut for min smak.
Fulgte grusveien opp gjennom hyttefelt, og valgte å gå direkte via Fossdal istedenfor først Mødal (slik det var foreslått i Opptur Hordaland). Fant etter litt leting stien og kom opp til Fossdalsvannet og opp til stølen Fossdal. Tok en liten rast og litt proviant her, og fylte opp vannflasken med deilig iskald fjellvann.
Så bar det videre oppover bratte Fossdalskaret forbi Fossdalshorgi. Klatringen kostet en hel drikkeflaske med vann, men heldigvis var det nok av plasser for påfyll. Hadde for anledningen også gått til innkjøp av nye tursko, Salomon XA 3D Ultra2, siden mine ett år gamle Asics, som jeg kjøpte på Friluftsmessen i Bergen ifjor, for lengst var utslitt og hullete. Glimrende sko, men som så ofte med nye sko er faren for gnagsår overhengende, og jeg merket at jeg måtte endre snøringen, ellers ville jeg ikke ha hæler igjen innen jeg nådde toppen.
Oppe forbi Fossdalshorgi forsvant stien, og bare noen ymse stablede småstein indikerte en varderekke, men høydekonturene etterlot liten tvil om retningen. Fulgte kanten langs Kjel, med ypperlig utsikt ned til Kjelsvatnet og Gråskorvenuten på andre siden. På platået under Høganovi var det fortsatt en del snørester, så jeg valgte en litt mer nordlig og mindre direkte kurs, før jeg dreide sørover i retning Gråfjellet. Vurderte å stikke innom Høganovi på oppturen, men var på dette tidspunktet blitt ganske sliten av den stekende solen i fleisen i tillegg til den bratte stigningen helt siden Fossdal. Da jeg kom opp på kammen av Gråfjellet var endelig Tveitakvitingen godt synlig. Deilig, men samtidig virket den fortsatt utrolig langt vekk, og så uendelig mye høyere ut enn høydedifferansen på vel 300 meter skulle tilsi.
Fortsatte sørover langs Gråfjellet, her og der på snødekt fjell. På GPS'en var det ingen inntegnet sti opp til Tveitakvitingen, men langs den østlige kanten av fjellet var det et større område der det ikke var særlig med snø og dessuten en godt synlig varderekke. Gikk i følge med tre andre turgåere det første stykket av stigningen, var faktisk overrasket over at det ikke var flere ute og gikk i området på en slik dag (for varmt kanskje?). Fulgte varderekken opp til vel 1200 moh, før jeg satte kursen nordvest direkte mot toppen. Hadde vurdert å stikke innom 1274 sørtoppen, men ble nødt til å rasjonere de resterende kreftene. Jogget nærmest over snøen det siste stykke mot toppen, kanskje som et resultat av gryende solstikk og frykt for at varden som endelig var synlig bare var en luftspeiling som når som helst ville forsvinne. Det gjorde den heldigvis ikke. Og heldigvis var alt strevet fullstendig verdt det. Panoramutsikt 360 grader, utsikt over Folgefonna, Hardangerfjorden, Bjørnafjorden, og uendelig mange fjelltopper i det fjerne. Matpakken, to skiver pakket i en plastpose, smadret ugjenkjennelig av Opptur Hordaland-boka jeg hadde med, smakte helt vidunderlig, det samme gjorde tjukklefsene som lignet på snøballer. Tror jeg lå i sola i over 40 minutter på toppen og bare nøt livet.
Samlet opp masse overskudd av hvilen og utsikt på toppen, så det ble anledning til å samle inn de to andre toppene på returen. Bommet litt på veien ned Tveitakvitingen, gikk litt for mye østover i starten og måtte justere kursen sørover inn på varderekken. Kom meg lett opp på toppen av Gråfjellet, som bare var en kort avstikker fra traséen. Der så jeg også skigåeren hadde slått opp telt og satt med matpakken sin. Tydeligvis en sprek herremann, da jeg vil anslå han hadde passert 70. Tok også turen innom Høganovi, som gav meg enda en topp > 1000 moh og med PF > 100 m. Vurderte å gå på andre siden av Kjel tilbake ned, men valgte det trygge og sikre da klokken var begynt å bikke seint.
Vel fremme ved bilen igjen kunne jeg konstatere at dette hadde vært en aldeles nydelig tur under flotte forhold. Kan fint ta denne turen igjen!
User comments