Uranostind DNT ung Oslo (05.09.2014)  

På programmet til DNT ung Oslo het denne turen egentlig "Falketind". Det som ble spesielt med denne turen var at det gikk ras i normalruta til Falketind samme dag som vi ankom. Derfor vurderte vi risikoen dithen at vi måtte finne en alternativ tur. Og for et godt alternativ det ble!

Gruppen reiste sammen fra Oslo i rutebussen til Tyinkrysset. Vi tok den sene avgangen på fredag, så vi var ikke fremme før klokka 22.00. Deretter skulle vi kjøre inn en time til Koldedalen i taxi. Sjåføren var hyggelig, men litt bekymret for bilen, siden det var meldt ganske dårlig vei innover dalen. Det skulle vise seg å være helt korrekt. Forferdelige hull, store steiner og generelt dårlig veitilstand møtte oss. Sjåføren var likevel veldig snill, og kjørte oss hele veien til bommen. Dette er jeg veldig glad for siden det hadde blitt en lang gåtur med mye utstyr så sent dersom det ikke hadde gått.

Teltplass skulle vise seg å være vanskelig å finne i dette steinete området i mørket. Vi leitet rundt i en halvtime før vi fant noe som kunne minne om en mulighet. Tilslutt bestemte vi oss for å drite i å sette opp lavvoene, og heller sove under åpen himmel. Det var fint vær, og det blåste ikke alt for mye. Så vi kom oss i posene.

Det var en spredt gruppe i aldersammensetning vi reiste med. Vi hadde en 4-5 stk i 18-19 års alder, mens 4-5 stk var fra 25-30 år. Noen med mye erfaring, andre med mindre eller ingen. Heldigvis var vi 5 turledere på turen. To var med som "deltakere", det var Martin og meg, og to var turens offisielle breførere - det var Halfdan og Lars Christian, også hadde vi med Njål som turleder. Godt besatt med andre ord.

Når vi stod opp dagen etter var det blå himmel og nydelig vær. Vi brukte litt tid på å bli klare. Spise frokost, dele ut utstyr og snakke om turen. Vi var avgårde til klokka 09.00. Etappen oppover mot breen gikk uten store problemer. En av deltakerne hadde valgt å bruke militærstøvler og hadde pakket mer utenfor sekken enn inni. Han var i kjelleren allerede etter 500 høydemeter og vi var litt bekymret. Med sterk anmodning om å pakke om sekken, og med litt omfordeling av utstyr kom vi oss likevel videre.

Vi nådde brekanten ved lunsjtider, og satte oss ned for en matbit og rigging av utstyr for brevandring. Turen over Uranosbreen var ganske lang. Vi brukte vel 2 timer på de 4 kilometrene over. Mye spennende sprekker og fine formasjoner, selv om selve breen var ganske flat. En herlig utsikt til dagens mål hadde vi uansett hele tiden.

Når vi ankom brekanten opp mot Uranosryggen tok vi nok en pause med litt snacks og drikke. Folk begynte å kjenne det i beina, men var spente fordi nå var det ikke langt til toppen. Vi kom oss opp på bandet og bestemte oss for å legge igjen sekkene her, før toppstøtet. Deltakeren som hadde vært sliten før breen var nå ganske mørbanket, så han valgte å bli igjen på bandet for å spare krefter. Jeg, og et par andre ungdommer var ivrige og satte inn høygiret opp mot toppen. Vi brukte cirka en halvtime opp til toppeggen. Et utrolig skue møtte oss, og det kriblet spesielt når vi måtte forsere cirka 15 meter med en 1 meter tynn egg bort til toppvarden. Kult!

Vi ventet på resten av gruppen og tok noen blinkskudd på toppen. Det var et par av oss som så muligheten for å være litt raske og ta med oss Slingsbytinden på vei tilbake. Vi småløp ned ryggen igjen, møtte sekkene våre nede på bandet og fortsatt i samme tempo opp fjellryggen mot Slingsbytinden. Noen minutter senere stod vi fornøyde på toppen av dagens andre 2000 meter.

Etter en liten diskusjon med gruppen samlet bestemte vi oss for å ta samme vei tilbake som vi hadde kommet. Dette hadde å gjøre med at mørket snart kunne komme, og siden vi ikke kjente til forholdene på den andre siden av fjellet ønsket vi ikke ta noen sjanser med et par slitne deltakere. Det ble en lang etappe tilbake til teltene. Vi gikk samlet over breen tilbake, men etter brefallet splittet gruppen seg i mindre grupper etter hvor friske bein man hadde. Jeg valgte baktroppen siden jeg kjente det godt selv. Etter 11 timer på tur, nådde vi tilbake til teltene, og det var lenge siden jeg hadde gått så lenge og langt, så jeg var ganske ferdig. Heldigvis hadde flere mer energi til overs, så vi fikk laget en fantastisk Bali kyllinggryte som alle satt sammen i teltet og spiste. Før posene kunne inntas måtte vi også jobbe en del med å bardunere opp lavvoleiren siden det hadde begynt å blåse kraftig, og det var meldt kraftig vind hele natten. En times tid senere var vi fornøyd, og falt i dyp søvn.

Søndagen ble brukt til en rolig tur i nærområdet. Den nærmeste høyden skulle utforskes, selv om været hadde blitt betraktelig dårligere. Det var lavt skydekke, og småregn. Vi måtte orientere mer på denne korte turen enn hele gårsdagen, men vi kom oss greit ifra det. Taxien kom og hentet oss på ettermiddagen, og vi satte oss etterhvert på bussen tilbake til Oslo. En intensiv, morsom og deilig helg på DNT tur var over, og jeg tror mange hadde blitt bitt av toppturbasillen i løpet av helga :)