-To glade gutter, en fører og en føreraspirant. (10.07.2014)

Tur til Store Austabotntind 2204 moh i strålende sol!

-To glade gutter, en fører og en føreraspirant.

Vi møtte våre to deltakere like ved bommen ved kommunegrensen Årdal/Luster. Da sekkene var ferdig pakket og klar, gikk vi fra Berdalsbandet kl 07:40.
Etter en ganske jevn åpningsfart tok vi en liten matpause ved 1800-meter bautaen. Etter litt påfyll gikk det raskt opp til Vestraste Austabotndind 2020 moh. Her tok vi på klatreutstyret etter som vi skule fiske fram isøksa, siden vi ikke viste hvilken tilstand det var på snøen øverst i snørenna.
Det var mye snø øverst i snørenna, men den var fast og fin, ikke isete eller for hard, så forseringen av den gikk veldig greit.
Vel oppe på Vestre Austabotntind 2100 moh, så vi det kom flere lag lengre ned i røysa. Vi kunne også skimte lag som var på veg oppover Sørryggen - det lå an til folksomt oppe på "pukklene" - artig :-)

Vestre Austabotntind 2100 moh
Klyvingen ned fra Vestre gikk veldig fint, vi droppet rappellen siden det var knalltørt føre, og alle var motiverte for å klyve ned i stedet.
Nede på eggen bandt vi oss rutinemessig inn i løpende sikring, alle fire på ett tau. Aspirantfører fikk lede an. Omklyvningen av ryggen opp mot svaet gikk veldig greit også - det er mye enklere når vær og føre spiller på lag, sist vi gikk her var det isete på enkelte punkter, og det er helt annen historie.

Svaet
Oppe ved svaet anla vi standplass og det var klart for to taulengder a 40 meter. I nedre del av svaet er det vanskelig å finne gode sikringspunkter, så her er det godt å ha "eggen" å holde seg fast i. Snømengden i nordflanken hadde trekt seg bort fra "eggen" nå, så det var ikke nødvendig med stegjern. Vel oppe mellom V0 og midtre pukkel, koblet vi oss inn løpende igjen, det var bare å gå rett på.
På sadelen med snø, like før siste klyv opp til siste pukkel, la vi fra oss sekkene. Vi så det var såpass mange lag i anmarsj, at vi ville gjøre et raskt toppstøt for så å ta matpause litt fra toppen etterpå.

På topp!
På toppen var det veldig god stemning - full sol, blide fjes, sjokolade, brus, kun t-skjorte, nesten vindstille, ja - superlativen er mange....
Vi anla standplass på enden av toppryggen og lagde sikringspunkt via toppblokken og nytt anker bak mot nord, sånn at man bare kunne gå ut på klemknute på fast tau. Ca 15 meter tau går med på denne riggen.
Alle som ville, fikk stå oppe på toppblokken og fotograferes - herlig!!
Så gikk vi løpende tilbake til sekkene og tok middag. Vi tok noen ekstra pauser i sola denne dagen bare for kosen sin del - tid hadde vi mer enn nok av :-) Vi slo av en prat med flere som var ute i samme ærend - man møter alltid hyggelige folk i fjellet, så det er gull verdt.
Retur gikk uproblematisk samme trase, og det ble flere pauser i sola. For øvrig la vi merke til snøsmeltingen ned ved de vannene som ligger 15 min fra bilvegen. Det hadde skjedd relativt store endringer på 10 timer i forbindelse med elven som renner ut der. Skal blir artig å se hvordan det er neste gang.

Konklusjon.
Austabotntind fortsetter å imponere, gang etter gang. Hver tur lever sitt eget liv og skriver sin egen historie!

PS: Det ble fotbad etter turen, et tips jeg fikk fra en av deltakerne! Skal hilse å si at tipset levde opp til sitt rykte!