Naustådalen, fuktig tur. (08.07.2016)  

Start fra Kårvatn sent på dagen i strålende vær, klokka 11 er i senseste laget. Opp til Neådalssetra, og rett mot Revholfjellet.
Lunsj i sola, før det gikk rett opp på Tydalsnebba. Det så bratt ut fra Revholfj., men det var helt greit å kome opp.
Østover ned ryggen var det en del snø som var fin å skli på.

Opp til Tverråbornfjellet var det greit å finne frem, men ned fra fjellet skapte litt hodebry. Det forløp udramatisk, men tok tid med storsekk på ryggen. Jeg tok med ned første del av eggen rett på sørsiden av "hovedeggen". Teltet ble reist på ca 1100 moh på vei opp Strankåbotnfjellet. Bedre middag og slumring i sola.

Neste dag startet med tett skodde og regn.
Regnet var tilstedet hele dagen, skodda lettet noe på ettermiddagen. Opp over Strankåbornfjellet og videre til begge topper på Salen ble mer eller mindre gjennomført i blinde.

Utelukkende navigering vha moderne teknologi. GPS-sporet over disse toppene er nok mer villedende en veiledende:) Tenkte meg rett ned fra Salen SØ til Østre Salen, men turte ikke i tåka. Det ser jeg etterpå var en meget klok avgjørelse. Det var vanskelig nok ned fra Salen SØ og til vest-enden av Øvre Salsvatnet. Rask etappe ned til Østre Salen, før turens siste smultring Neådalssnota NV, ble besteget.


Tåka var da lette en god del. Middag ble inntatt i nødbua, for siste etappe ned til Kårvatn

På høyde 973 vest for Ø Salsvatn møtte jeg tre unge karer. De lurte på hvor langt de hadde igjen Trollheimshytta. Regnet pissa ned, 10 grader, og en av de gikk i shorts og t-skjorte. Klokka var da 1700. Ca en km vest for nødbua møtte jeg på nytt tre unge karer, som også lurte på hvor langt det var til Trollheimshytta. Da var klokka 1900. Den ene hadde ei feltseng i sekken, og soveposen dingla i ei skolisse på utsiden. Her lukter der mange erfaringer for "gutta-på-tur" :)