Fjell- og toppturkurs (21.07.2011)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Bitihorn (1,607m) | 21.07.2011 |
|---|
Fjell- og toppturkurs i regi av Leslie Ayres
Kurset startet i Heklefjell torsdag 21. juli med gjennomgang av ulike knuter, klatreutstyr, standplass, rappellering, selvredning (klatring på tau med klemknuter) og videre planlegging av kurshelga. Knallheldige med været denne dagen etter maaaaaange regnvåte dager ellers denne sommeren.
Lørdag 23. juli møttes vi på Beitostølen hvor vi planla dagen og pakka sekkene med det utstyret vi trengte for klatring på Bitihorn. Deretter starta vi oppstigninga fra parkeringa i Båtskardet. Fulgte den mest gåtte tyskerstien opp forbi stigninga hvor det er en god del løssteiner og grus. På høyresiden av stien, lagde vi så vår første standplass. Pga vått fjell med mye svartlav, ble ikke den tøffeste ruta valgt, men vi skulle likevel få bryne oss på flere utfordringer på vår vei oppover. Leslie ledet an, med Bente som andremann, Jenny som tredjekvinne og jeg til slutt. Det var en utfordrende oppgave å kommunisere pga mye vind, men rykking i tauet fungerte på et vis. Første taulengde bestod av ca 35 m enkel klyving med kun to mellomforankringer i starten av ruta. Lyng og mose fungerte tidvis som tak, men alle kom opp og fikk festet seg inn i standplass nummer to. Derfra var det noe brattere og mer fjell å klatre på. Ca 30 m lang rute, og rekkefølge som på første taulengde. Ganske spennende å være sistemann ut, når regnet plutselig kom og det var fare for glatt fjell. Men alle kom vi opp, og turen ble avsluttet med en liten lunsjpause på toppen, før vi traverserte bort til den vanlige tyskerstien igjen. Er visst et utall med gode klatremuligheter under toppen der, fortrinnsvis på tørre dager...
Søndag 24. juli møttes vi igjen for ny turplanlegging og nyttige turtips. Turen idag skulle også gå til Bitihorn, men fra nordsida og helst langs østryggen. Det hadde regna godt i natt, så pga vått fjell, tok vi ikke opp på ryggen før et godt stykke opp mot selve toppen. Da vi kom opp på ryggen, letta været noe og vi kunne få et inntrykk av stupene som befinner seg på østsida av fjellet. Vi fulgte ryggen et stykke tilbake for å se på det høyeste punktet der og mulighetene for å gå feil, før vi fortsatte opp mot strømmastene som forskyner toppstasjonen (Telenor??) med strøm. Der tok vi lunsjpause og snakket litt om ernæring før, under og etter tur. Turen til toppen gikk lett med ny energi i kroppen, men sikten var svært begrensa. Nedgang på forsida uten større sprell.
Takk til Jenny, Bente og ikke minst Leslie for en meget lærerik og spennende kurshelg!
User comments