Snøhettatraversen (11.07.2013)

Vi gikk i kø til Stortoppen fra Snøheim. Der spiste vi litt lunsj og så bega vi oss alene videre bort mot Midttoppen. Det var en del snø både ned mot skaret og i mellom Midttoppen og Hettpiggen. Veien ned gikk fint, men bortover mot Hettpiggen ble det hardere og litt skummelt. Derfor satte vi standplass og jeg klatret stort sett rett oppover og litt mot venstre til en fin standplass på en slags smal sofa under et lite tak. Litt lengere til venstre hang det noen rapellslynger. Andre taulengde gikk jeg mot høyre og opp et dieder som førte til toppryggen. Herfra var det lett til toppen.

Fra Hettpiggen tok vi en kort rappell ned over det store svaet til et nytt rappellfeste. Herfra var det en flott rappell ned til skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. Det hadde nok gått fint å ta dette i en rappell (to 60 m halvtau), men vi tok det i to for å minimere sjansen for at tauet kiler seg.

Innsteget til ruta opp til Vesttoppen ligger omtrent 50 m forbi skaret mellom Hestpiggen og Vesttoppen. Det er en renne som bøyer av mot venstre. Taulengden var grei men med et lite opptak som kanskje ligger på 4+. Egentlig ikke vanskelig, men litt eksponert. Rett over dette var det en stor nisje som har blitt brukt som standplass. Jeg valgte å klatre videre langs renna og fant en fin hylle rett ved noen rappellslynger. Jeg prøvde først å følge renna videre, men det så vanskelig ut. Løsningen ble å klatre et par meter rett opp fra standplasshylla og ut til høyre opp på et sva. Resten av klatringa var lett og uproblematisk. En liten hammer rett før toppen var litt spennende, men den kan kanskje omgås på sva til høyre.

Det var skyfritt og tilnærmet vindstille hele dagen. På Hettpiggen var det sikkert 20 grader. Dette var vår første ordentlig alpine klatretur, så vi brukte en god del tid på å sette sikringer og å finne beste vei. Totalt brukte vi 13,5 timer hytte til hytte, men vi rakk heldigvis ølsalget!