Storebjørn (20.09.2014)  

En strålende første dag på Skardstinden ble etterfulgt av en våt og grå dag på Storebjørn. Dag 2 på peakbooktreffet. Vi var 9 deltakere til sammen (elbow (Vegard Magnussen), rogerravlolosvik (Roger Ravlo-Losvik), jeg, Kari, Carl, Lars, Vidar + kona og miombo (Rune Berg)), som dukket opp denne lørdagen. Tror det var flere som hadde meldt seg på, men sannsynligvis tok en beslutning om å ikke bli med pga været. Jeg vurderte flere ganger om jeg skulle stå over turen, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av det! Dawa Sherpa var turlederen vår i dag og gjorde en bra jobb av å lede oss opp fjellet og over breen i tett take uten bruk av GPS (og ikke kart og kompass heller). Imponerende at han kjente fjellet så godt.

Vi startet turen fra Storflye omtrent kl.9.15 og gikk inn mot fjellet langs Tverbyttbekken noen få kilometer før vi begynte å ta noen høydemeter opp mot Bjørnbrean. Tempoet var veldig rolig og det var en fin sti å følge. Tror det gjorde at jeg knapt la merke til at vi hadde gått en god del av turen da vi kom opp til foten av breen. Dessverre kom regnet snart etter at vi stoppet her for å ta på oss breutstyr. Ikke så motiverende i det hele tatt. Nå var det fare for at jeg ville bli sur. Ikke så bra heller. Etter å ha bindet oss inn i tauet (vi gikk alle sammen i bare ett taulag) fikk vi en liten oppsummering fra Dawa om hvordan vi skulle gå i taulag på breen. Vet ikke om alle hadde fått med seg at det ikke skulle være altfor mye slakk i tauet før vi begynte å gå, men vi fortsatte videre opp Bjørnbrean likevel. Det var en del bresprekker som måtte krysses i nederste delen av breen, men disse var rimelig smale og lett å krysse.

Regnet ble til sludd og snø etter hvert, så det var ikke like ille lenger. Det var omtrent en time eller mer på breen og det var relativt stille hele veien opp til der vi måtte ta av stegjern og gå et lite stykke på en rygg. Jeg synes det var litt kjipt å ta av og på stegjerna flere ganger i løpet av turen, men sannsynligvis bedre enn å komme tilbake med sløve tagger…. Nå var det litt nysnø på ryggen også, så steinen var til dels glatt. Heldigvis var det ikke så mye gåing på ryggen før vi gikk ned til breen igjen for å gå det siste stykke til toppen. Det ble omtrent 50 høydemeter på veldig isete underlag, og her sikret Dawa ruten med et fast tau ved å sette inn noen isskruer. Han kom ned igjen til der vi ventet og vi gikk det siste partiet til toppen. Isen under nysnøen her var temmelig hard, så jeg synes det var egentlig fornuftig med sikring her og det gikk greit med å ta tak i det faste tauet som en backup til isøksen.

Da var vi snart på toppen. Jeg gadd ikke med å ta av stegjerna denne gangen siden det var bare et par meter gåing på stein for å komme opp til varden. Litt skuffende med bare tåke rundt oss og ingen utsikt, toppbildene kunne vært tatt hvor som helst! Men det var fint med god stemning, det virket som om alle var fornøyd med å ha kommet seg opp til toppen og vi var nå klare for turen ned. Dette tok sin tid, spesielt da vi gikk ned den glatte ryggen og ikke alle av gruppa var helt komfortabelt med dette partiet. Heldigvis ingen sklei ned. På breen gikk turen nedover forholdsvis fort og så var det bare å gå tilbake langs elva og ut fra dalen igjen. Bortsett fra et vått svaparti som gjorde at jeg snublet, var det ikke så mye annet som skjedde. Fint å komme tilbake til bilen og vet at en dusj og tørre klær var ikke så langt unna.

Takk for turen gjeng! Det var ikke verdens beste turopplevelse for min del, men godt å ha fått litt puddersnø under føttene igjen :)