Breitinden (26.10.2014)  

Ny tur til Breitinden ved Vasstrand i dag, og jeg fikk med meg tre fine jenter, Pernilla som jeg kjenner fra da jeg jobbet på Svalbard i 2011, Ingjerd, en turkompis i fjellsportgruppa og Jenny som har nylig flyttet til Tromsø fra Sverige. Pernilla var plaget av forkjølelse og hadde ikke veldig lyst på en lang tur og så vi havnet på yttersia siden ingen av dem hadde vært der før. Dro fra Tromsø ikke særlig tidlig, det var omtrent kl.11 da vi kom frem til Vasstrand. Traff Ann Kristin og sin venninne Vigdis der og, de skulle dra på tur til Bremnestind, en nabotopp til Breitinden - så vi alle gikk opp samme sti fra Vasstrand i begynnelsen.

Etter noen få minutter måtte det bli en kort teknisk pause for å ordne klær. Vi fulgte stien bortover myrområdet og hadde tenkt å sette kurs mot Litleskaret for så å gå opp østryggen, men planen ble endret nok en gang siden de andre var opptatt av å komme seg opp og ned før det ble mørkt. Jeg var rimelig sikker på at vi hadde god tid for å gå en rundtur fra øst til vest, men det endte opp med at vi gikk opp den nærmere vestryggen likevel. Fra fjorårets tur til Breitinden visste jeg at det finnes et lite område med en del kratt som må krysses for å komme frem til vestryggen, så jeg gledet meg ikke veldig til det som lå foran oss. Heldigvis var det ikke så tett med kratt, kanskje det er bedre å dra dit når det er sein høst enn tidlig på sommeren. Vi nesten jublet da vi fikk steinur under beina!

Da gikk vi på skrå opp til skaret mellom Ryptinden og Breitinden, herfra fikk vi kikke over havet mot Sessøya og kose oss med lettgått terreng opp til toppen. Gåtempoet kan beskrives som noe roligere enn normalt men fordelen med dette var at det var selvfølgelig veldig god tid for å stoppe og ta bilder. Etter 2t 15m kom vi endelig opp til toppen og her var det ganske friskt i vinden. Ikke en bra kandidat for lunsjpauseplassen, så vi var ikke der så lenge og gikk ned ryggen igjen et lite stykke for å lete etter et godt sted hvor vi kunne sitte og spise noen brødskiver. Et passende sted dukket opp ganske snart og så vi satt oss ned en liten stund. Allerede virket det som om det var kveldstid med de oransje fargene i himmelen. Trist at ettermiddagen forsvinner så mye fortere nå vi har stilt klokken til vintertid. Mørketid kommer!

Istedenfor å gå samme vei tilbake gjennom krattskogen, valgte vi å gå over Rundhaugen først og så rundt vestsida av Lillevatn. Måtte tåle litt steinur under Ryptinden men det var ellers en noe bedre rute tilbake. Gikk ikke så mye på stien igjen før vi var nesten nede på Vasstrand. Takk til Ingjerd, Pernilla og Jenny, det var en koselig søndagstur!