Skitntinden (13.12.2014)

Kroppen var ikke helt i turmodus og var tung fra sekundet jeg stod opp i dag. Men det var likevel meldt pent og fint vær og jeg hadde avtalt å dra ut på tur med noen superspreke folk fra randoneeklubben i dag. Tor Andre, Stine, Yngvild, Jimmy og Randolph ble med, to gikk med lette ski mens oss andre gikk med ordentlige toppturplanker. Jeg hadde et håp på at jeg ville klare å holde følge med dem i dag, men fant ut senere at tyngre pudderplanker har egentlig ingen påvirkning på gåtempoet av superspreke folk. Skitntinden, som er noe av en klassisk topptur i Tromsø viste seg å være turmålet for alle skifolk i Tromsø i dag (dette skyldes sannsynligvis noen rykter om pudderføre som ble lagt ut på facebook for noen dager siden) og vi fikk ikke parkere på den vanlige parkeringsplassen på vestenden av Kattfjordvatnet. Sånn er det nå man velger å sjekke ut om ryktene stemmer.....Måtte gå et par hundremeter i tillegg etter å ha funnet alternativ parkering litt lenger øst.

Det var en kjapp start fra Kattfjordvatnet og vi gikk over fin og urørt puddersnø mot skogen. Heldigvis er det nå en fin, tre-fri trase gjennom skogen, takker være Tor Andre (og sikkert noen andre) sin innsats om sommeren. Tror de har hogget noen trær og busker bort i forveien av den neste Skittentind Rando konkurranse. Da gikk det ganske fort og vi var snart over tregrensen. Siden det var så mange folk ut på fjellet i dag, var sporet veldig bra tråkket og det var en behagelig tur opp til Trollskarvatnet og videre opp til 'den store steinen'. Slik som jeg hadde lagt merke til på gårdagens tur til Steinskartind, var det relativt lite snø her på Skitntinden. Mye synlig stein men snøen var uten tvil av toppkvalitet. Av og til snudde jeg for å se på det flotte lyset mot vest. Utrolig vakkert lys. Mørketida er en nydelig årstid (kanskje like nydelig som alle andre årstider i Tromsø, noe jeg har sikkert sagt tusenvis ganger). Jeg fikk prøvd mitt nye kamera for å teste ut hvordan det funker. Jeg er fornøyd så langt.

Siste flanken opp var stedvis litt mer isete og vi måtte bære skiene opp til ryggen. Det så ut som om de fleste folk gidder ikke med å gå helt opp til hovedskitoppen og siden jeg slo følge med de andre som stoppet her, ble det ikke noen ekstratur opp dit i dag. Stine, Yngvild og Randolph hadde allerede vært der en liten stund, så var snart klare for nedkjøringa da jeg, Jimmy og Tor Andre kom opp. Jeg koste meg med å nyte utsikten og stresset ikke med å gjøre meg klar så fort som mulig så det endte opp med at jeg kjørte ned alene. Jeg innså at jeg ikke ville bli så flink til å komme meg gjennom skogen og skulle bruke mer tid uansett, så det var egentlig en lettelse å kjøre ned i eget tempo.

Det ble en fantastisk pudderkjøring ned til foten av østflanken, og så var det en blanding av både fint pudder og stein ned til Trollskarvatnet. Var litt mer usikker på om jeg ville bli lurt av stein her så jeg fulgte de fleste nedkjøringspor. Fra tregrensen nedover fikk jeg skli ned noen partier etter å ha hilst på altfor mye stein som lurte meg fra under puddersnøen. Virket som en evighet før jeg ble ferdig med å treffe stein og fikk hilse på buskene istedet. Det tok sin tid men som sagt var jeg glad for at jeg kunne bruke så mye tid som jeg ville istedenfor å stresse over å kjøre i samme tempo som andre her. Til tross for busk- og steinangrep var det likevel en kjempefin dag og jeg var tilbake ved bilen ca. kl.13 før det begynte å mørkne skikkelig.