Middagstinden (23.01.2015)

Jeg har lenge tenkt på en ny tur til Middagstinden siden den er en topp jeg er veldig glad i, særlig på grunn av den vakre utsikten. Skulle egentlig hatt hjemmekontor i dag, men været var så fint ute at jeg måtte ut og nyte det flotte dagslyset før jeg dro på ferie. Spurte noen venninner om de ville bli med på en ski/fottur opp dit men ingen av dem fikk anledning til å avspasere i dag og så ble det nok en solotur. Var kjølig igjen og bilen viste meg -13 da jeg parkerte ved brua på Kattfjordeidet.

Fulgte normalruten opp til Tverrfjellet i begynnelsen, men gikk litt mer til høyre etter hvert for å unngå denne toppen. Trodde at jeg hadde satt kurs mot Tverrfjellvatnet men etter å ha kommet meg opp en nabotopp til Tverrfjellet, skjønte jeg fort at jeg ikke hadde gått langt nok mot høyre tidligere og nå var jeg på en bonustopp og på 'feil' siden av Tverrfjellvatnet. Det var litt dumt å bomme på ruten allerede. Da måtte jeg skli ned til vatnet og gå bortover for å krysse det og komme meg tilbake på normalruten til Middagstinden. Heldigvis tok det ikke lang tid for å gå langs Tverrfjellvatnet og i den nordligste enden av vatnet begynte jeg stigningen opp på vestsiden av en liten ryggformasjon. Det var ikke skispor etter at jeg hadde forlatt Tverrfjellet, så det ble en del sportråkking, noe som føltes litt tungt på de store plankene mine i starten men det ble lettere etter hvert. Det var overraskende fint skiføre opp til ryggen, og ikke så verst da jeg gikk videre til det 554-vatnet under gryta. Tror det var både vindpreget nysnø og fokksnø som lå oppå skarelag da jeg gikk opp fra det andre vatnet, men det virket ganske stabilt og jeg kom meg opp rimelig fort.

Nå var det på tide å bestemme meg for å gå videre på ski eller bytte til stegjern. Jeg kikket oppover og så at det var stort sett skare på ryggen til venstre for gryta og en blanding av fokksnø og skare i selve gryta. Sikkert ikke så lett å komme seg opp denne bakken uten skarejern og jeg innså at det var ganske sannsynlig at jeg måtte bære skiene et godt stykke uansett hvis jeg ville kjøre ned, så jeg bestemte meg for å lage en skidepot ved en stein i nederste delen av gryta og går resten av turen til fots. Tok av skiene der og tok stegjern på skistøvlene. Klarte å gå et lite stykke på ryggen med skistaver, men det var rimelig hardt og ikke særlig slakt, så jeg tok frem isøksa istedet. Det var uten tvil veldig fint stegjernføre og jeg angret ikke at skiene ikke var med lenger. Noen steder var det ordentlig is på overflaten, andre steder var overflaten dekt av fokksnø, samme forholdene jeg opplevde på ryggen opp Tromsdalstinden for noen dager siden. Jeg tenkte noen gang om jeg skulle gå litt inn mot midten av gryta der det var litt slakere og mykere fokksnø, men til slutt gikk jeg bare på ryggen. Gadd ikke med å traske opp i fokksnøen. Det var bærende skare på ryggen og det var veldig lett å gå opp med stegjern på føttene. Men likevel ikke et sted jeg ville snuble.

Etter ca. 45 minutter, kanskje lenger, kom jeg opp til skitoppen der jeg ble belønnet med en storslagen utsikt over Kvaløya. Gult sollys skinte på fjelltoppen og det var sinnsykt vakkert. Vurderte å gå videre mot hovedtoppen men droppet denne planen da jeg så at det var lite snø på eggen under toppen. Tror det ville vært lurt å ha med klatreutstyr for å komme seg opp dit. Tok noen bilder og byttet til dunjakke før jeg begynte å tusle ned til skiene igjern. Gikk ganske forsiktig fra ryggen nedover siden det var isete, men det var ikke noe mer enn ca. en halvtime før jeg var nede og klar for å ta skiene på igjen. Spiste en brødskive i deilige vindstille forhold og så kjørte ned mot det 554-vatnet og fulgte samme ryggformasjon tilbake til Tverfjellvatnet. Trodde det ville bli en evighet for å gå over vatnet igjen uten skifeller på skiene men jeg byttet støvler fra kjøremodus til gåmodus og det gikk overraskende fint og raskt. Nedkjøring på Tverrfjellet var ikke noe å skryte av men det var såpass kortvarig at jeg husket bare den finere delen av turen opp til toppen av Middagstinden :)