Soria Moria traversen (26.08.2015)

Nydelig etterjobbtur med Renate igjen. Flott sommervær men luften føltes litt skarpere og høsten er tydeligvis bare rundt hjørnet nå. Vi møttes på Kattfjord og begynte å gå i 16-tiden, først gikk vi på delvis sti mot 884 og så tok en mer eller mindre direkte linje rett opp etter at stien forsvant. Ble en kamp mot busker og kratt i nederste delen, men det verste var fort unnagjort. Vi kom på litt tråkk i fjellsiden og dermed konkluderte med at dette var uten tvil en slags sti som skulle benyttes. Snart var vi over tregrensen og gikk i fin steinur opp til toppen av 884 (Storsteinnestinden Sør). Så var det bare følge eggen videre. Sist gang vi begge gikk denne runden var i fjor sommer og da var vi en ganske så stor gruppe. Noen av de 'vanskeligere' punkter tok veldig lang tid, men i dag var det annerledes og vi brukte nesten ingen tid på all klyvinga. Var på toppen av Storsteinnestinden etter 2 timer og vi tok oss en god pause her.

Renate var litt opptatt av at vi skulle trenge litt mer tid til å gå hele runden før det ble mørkt, men jeg var rimelig sikker på at vi ikke kom til å bruke flere enn 5 timer maks. Vi tuslet videre på ryggen til Leirholstinden men slik som i fjor gjorde vi ikke et forsøk på å klyve ned sørsiden da det kreves en rappell der og tauet hadde vi ikke med. Gikk ned den 'løse' renna jeg hadde gruet meg til, men det var faktisk ikke like løst som jeg hadde forestilt meg. Lurte på om noen hadde vært her og renset hele renna siden fjorårets tur? Uansett, vi kom oss forsiktig ned og gikk over en liten snøflekk før den siste oppstigning på denne traversen. Ble et stykke bortover og så opp. Flott å se på hele runden herfra, spesielt mot vestsiden av 561-vannet. Nå var vi i skygge og det var overraskende kjølig så vi begynte å skynde oss nedover mot utløpet av vannet. Var litt lenger å gå enn jeg husker fra sist gang, men det gjorde ingenting da vi hadde god tid. Fant en slags sti etter å ha gått et lite stykke ned fra vannet og så prøvde å følge den så lenge som mulig.

Stien som ligger på vestsiden av elva i Sjurdalen tok oss greit ned til veien selv om den hadde tendens til å forsvinne på slutten. Det var uansett kjappere å bruke en delvis sti enn å finne egen vei gjennom krattskogen :) Nok en skikkelig flott kveldstur, takk for turen Renate!