Lille Piggtinden (15.11.2015)

På grunn av en noe skuffende værmelding ble det litt av en avslappet start på dagen uten noen fast plan. Litt husarbeid og litt jobbing hjemmefra. Litt etter kl.8 fikk jeg en melding fra Signar som var flink nok til å informere meg om at det regnet ute, noe som jeg hadde faktisk fått med meg da jeg stod opp allerede tre timer tidligere, men det var godt å ha sånne observasjoner bekreftet av noen andre også ;) Sjekket noen webkameraer på yr.no og fant ut ganske fort at det var relativt fint vær et lite stykke sørover, til og med blå himmel på Nordkjosbotn. Vi ble enige om å kjøre sørover og ta enten en tur til Lille Piggtinden eller Store Russetinden hvis det var fortsatt dårligere vær på Laksvatn. Andreas, en svenske som hadde akkurat flyttet til Tromsø for vintersesongen og en turkompis til Signar, ville også bli med så begge to hoppet inn i min bil og vi satte kurs mot Balsfjord. Det var mye regn mens vi kjørte langs E8-en men så snart vi nærmet oss Fagernes kunne vi allerede legge merke til en betydelig bedring i været og både entusiasme og forventinger ble plutselig skyhøye.

Snart var resten av tåkeskyene borte og vi parkerte på et eller annet sted under Lille Piggtinden (på Solli kanskje?) like før kl.11. Det var ganske godt utvalg av parkeringslommer langs veien nordover fra Laksvatn, men vi valgte den som så ut til å ligge under minst mulig skog. Da var det bare å gå opp mer eller mindre rett mot øst. Var ganske heldig og vi kom på en slags traktorvei som gjorde de første få minutter ganske lettgåtte. Etter at den forsvant var det bare å finne egen vei gjennom trærne. Var litt tungt å gå rett opp den bratte bakken uten noe oppvarming og beina var rimelig stive på starten av turen. Mens jeg svettet bakpå gikk guttene i ganske god fart oppover og kanskje lurte på hvorfor i allverden de hadde med ei utrent jente på tur men det var fint at de (av og til) tok anledning til å nyte utsikten mens jeg spilte catch-up hele tiden. Da vi kom opp til tregrensen kunne vi se rett opp mot den tilsynelatende spisse toppen og det var noen rutealternativer herfra. Jeg mente at vi skulle benytte en bred renneformasjon som ville føre oss opp til hovedrenna under toppen og viste seg som en fint snøfelt, mens guttene var mer gira på å gå i steinura og ta sikte på skaret i ryggen sør for toppen. Skjønte ikke hvorfor dette var et fristende alternativ, spesielt siden det var nesten såpglatt i den snødekte steinura men dit gikk vi alikevel. Gikk sakte til vi omsider kom oss til et solid lag bærende snø, men deilig var det selv om det hadde litt gjennomslag konsistens :)

Derfra gikk vi bortover mot starten av den siste renna til topps. Begynte å juble litt da jeg kjente litt hard snø under foten. Gledet meg til å droppe litt vekt fra sekken og få bruke stegjern på ordentlig stegjernføre! Andreas gikk uten noen typer pigg på skoen og Signar brukte brodder og vi fortsatte oppover. Var nesten skiføre i bunnen av renna, men heldigvis ble det litt mindre snø og litt is etter hvert. Fikk klyve opp noen brattere partier som var ganske artig (kanskje enda artigere for Andreas som hadde verken brodder eller stegjern på skoen...), men det var ellers ganske enkelt å gå opp. Akkurat da vi kom opp til ryggen ble himmelen en sterk oransj farge, det var en overraskende magisk solnedgang! Nesten som om sola var klemt mellom et lag med skyer og fjelltoppene lenger sør. Selvfølgelig ble det en bildepause like før vi gikk de siste meterne til toppen. Da var alle sure minner om glatt steinur lagt bak meg og det var bare fin stemning og godt humør på toppen. Tok bare nok tid til litt lunsj og enda flere bilder før vi satte i gang med turen ned. Jeg gikk litt forsiktig for å unngå å tryne i snøen med stegjerna på (ganske lett gjort når det er litt mye snø) og det gikk greit helt ned til starten av renna hvor det ble av med bordder og stegjern og litt justering av klær.

Heldigvis ble vi alle enige om å gå på ekspresssnøfeltet nedover og dermed slippe å gå i steinura igjen. Det gikk som forventet, mye fortere enn ruten vi gikk opp, og så var det bare å gå i litt lyng og skog ned til veien. Trengte ikke å slå på hodelykter før vi var nesten helt nede! En forholdsvis lett måte å avslutte turen på. Med unntak av den sure dame som sprang ut av huset like før veien for å gi beskjed om at vi ikke skulle vært i hennes bakgård..... Bra underholdning for oss :) Uansett, fin tur til en fin topp. Takk for turen Andreas og Signar!